Machiggian

Ny sofavarmer

2012-01-21T15:18:00.000-08:00

Idag har jeg hentet hjem Hello Kitty ettersom hun fikk løpetid for ei stund siden. Forverten var ikke helt sikker på når løpet startet så derfor valgte jeg å hente henne hjem tidlig. Hun står ikke enda og er sånn passe bitchy, men Albert er ikke helt uinteressert (Han er ikke så nøye på at det er sin egen datter han prøver å snuse i baken). For å gjøre det klinkende klart så har jeg IKKE tenkt å parre Kitty med Albert. Nei, Kitty skal på date med en annen liten trønder...
Jeg har brukt hele kvelden på å fjerne floker, bade, klippe klør og poter, i tillegg til en liten stuss. Kitty har visst fått klippet vekk floker bak ørene tidligere så hun er snau bak ørene og da blir det stusslig manke bak ørene, men pyttsann. Trøndermenn er kanskje ikke så nøye med å sjekke for hår bak ørene så lenge damen har en staselig bart... :)
Det er ikke så enkelt å klippe hunder som ikke bor her hjemme. Hundene som bor her er vant til mors strenge krav til å stå stille, og ikke legge seg ned på bordet eller slikke/snuse på saksa. Og Wiggo hadde ikke lyst til å hjelpe meg (Derfor spiste jeg alle lakrispinnene i Bridgeblandingen. Wiggo elsker lakrispinnene ergo får han dem ikke... :)).

Kitty syns ikke det er så stas å være sammen med resten av hundene. Sikkert fordi de alle stikker nesa si oppi baken hennes (Jeg hadde nok blitt irritert om masse ukjente folk hadde stukket nesa si oppi mine saker... rettere sagt: saken min), men Kitty er en snill frøken som liker å leke sofapute...

Skyldig??!

2012-01-03T12:19:00.000-08:00

Akkurat nå holder jeg på å gi opp hele hundeflokken. En eller annen tisser nemlig på kjøkkengolvet bak spisemøblene...
Jeg skal ikke nevne noen navn, men mye tilsier at det er det minste dyret i flokken som er skyldig.... men ser hun skyldig ut???? :p

Årets 29 årsdag...

2012-01-03T09:26:00.000-08:00

Den 10. januar har jeg siste eksamen og jeg kjenner jeg begynner å bli litt stresset. Det blir ikke så mye lesing når man har en fireåring hjemme sammen med seg, men idag begynte Hedda på barnehagen igjen. Jeg hadde store planer om å lese hele dagen, men så måtte jeg bare dra til frisøren i noen timer og så måtte jeg surfe litt på internett og så måtte jeg bare se litt tv, og så måtte jeg bare ordne middag og så måtte jeg bare pakke ut gaver etc... Godt det alltid er en dag i morgen! Og i morgen skal jeg tilbake til Trondheim igjen...

Før jul ønsket jeg meg en kopp fra et nytt servise jeg tenkte samle på. Det går fort å samle for allerede etter en jul og en bursdag så har jeg ni kopper, sukkerskål og fløtemugge i settet...

Måtte bare ta et bilde av ruskeolivia. Hun og resten av flokken har flyttet opp på soverommet vårt. Jeg syns det er kjempestas å ha hundene sovende i hundesenger inne på rommet vårt, men Wiggo deler ikke min begeistring... hoho... :)

Selv om man er gammel dame på "29" så får man masse gaver på bursdagen sin... Snille Wiggo ordnet med masse roser (29 stk + antall år jeg har feiret 29), sjokolademousse og kaffe...

Jeg syns det er morsomt å sitte på venterommet hos frisøren for de har en masse blad jeg ikke ser i til vanlig... Jeg fant noen morsomme sitater fra ei bok som forhåpentligvis er utdatert nå. Jeg tror hvertfall ikke dette er pensumlitteratur for jordmødre i 2012...

... i 1910 skulle mor forme babyens ører og nese... Priceless...

...og i 1900 var det fruen sin skyld om mannen oppførte seg som en drittsekk. Dessverre er det mange som tror det den dag i dag...

...Og man skal visst være raus med ris...

Jeg har visst misforstått for jeg har ikke gitt Wiggo så mye som en liten dask.. :):)

Happy New Year!

2012-01-01T02:02:00.000-08:00

Vi har hatt en flott julefeiring med familie og jeg har ikke hatt ork til å blogge. Ikke at det er så mye å blogge om heller for julen har ikke bestått i så mye mer enn måltid etter måltid, eller rettere sagt; et sammenhengende måltid fra lillejulaften til idag...
Vi fikk besøk av lillebror fra Tromsø og det er alltid moro. Lillebror har verdens beste humor (altså vi har lik humor.. hoho). Torbjørn måtte derimot dra til Tromsø igjen i mellomjula og etter det har vi hatt pomfolk på middagsbesøk, vi ble bortbedt på nabofest, vi har feiret bursdagen til eldste jenta mi og vi har hatt middagsbesøk X 2 av min lillesøster med familie.

Legg merke til julekryben som står bak Torbjørn. Jeg kjøpte tre julekrybber i oliventre da jeg var i Betlehem og jeg syns jo det er litt stas å ha julepynt som er laget femti meter unna fødselskirken i Betlehem. I tillegg kjøpte jeg en bjelle med julekrybbe inni til mamma. Jeg skulle hatt mye mer plass i kofferten da jeg dro fra Palestina for det var fantastisk flotte juledekorasjoner der...

Vi har hatt besøk av Christine med familie også. Kristoffer begynner å bli stor gutt og han er heldigvis ikke redd hundene her hjemme. Ikke så rart kanskje med tanke på at han har gått sine første skritt omringet av viltre pombarn...
Jeg syns det er litt fascinerende for Kristoffer har blå øyne mens både Christine og Ron har brune øyne. Ron sin mamma er fra Israel så Kristoffer er 1/4 Israeler og ut fra den dominante nedarvingen burde Kristoffer ha vært ganske mørk med brune øyne, men den gang ei... meeeen han er veldig søt! (sagt av ei ekte myrsnipe... :p)

Hedda har vært veldig fornøyd med jula. Og det har blitt mer enn nok sjokolade gjennom jula også. Det blir nok tungt å komme tilbake til normale rutiner med tidlig sengetid og litt mer grovbrød enn godteri...

Marit og Hedda... Hedda syns det var storveis med besøk av søskenbarna sine og da spesielt å ha besøk av Marit som er litt eldre.

I vinduet står enda en av julekrybbene jeg kjøpte i Betlehem... Det ble ikke så mange julenisser satt frem i år. Av en eller annen grunn så syns jeg ikke dorullnissene og konglenissene passer helt sammen med engler og jesusbarn...

Vebjørn og Marit er livredd hunder og det er ikke barebare når jeg har huset fullt av dem og jeg nekter å ha hundene innestengt hele døgnet... Etter litt hyl, skrik og oi'ing ble det likevel ikke så skummelt å ha hundene i stua. Olivia holdt derimot på å skremme livet av Vebjørn. Olivia er nemlig bare fem mnd gammel og når unger løper, ja da løper hun etter. Resten av hundene syns egentlig ikke at det er så morsomt med unger, hvertfall ikke så lenge at de ikke går med mat i hendene...

Vebjørn klarte å støtte hånden sin mot vedovnen så han fikk svære blemmer på to av fingrene sine, men bortsett fra brannskader og lett panikk pga hundene så var det relativt lite skader på gjestene våre i år.

Og hundene reagerte ikke på rakettene heller. Jeg var spent på om Olivia kom til å bli redd, men det gikk over all forventning. Det er så mye enklere når hundene ikke er redd raketter....

2011 var et hektisk, men fint år. Håper det blir et flott 2012 også...

Planer for det kommende året?

Jeg er ferdig jordmor snart og jeg må søke jobber. Om jeg ikke får jobb i nærheten så må vi vel flytte på oss. I tillegg har vi har planer om valpekull, men hvem som skal parres med hvem får vi se utover våren.... :)

Håper alle hadde en flott julefeiring/nyttårsfeiring, og jeg håper jeg får se venner, familie og hundevenner mye i året som kommer... :)

Søt ja?

2011-12-18T09:31:00.000-08:00

Nå er jeg ferdig med å strikke babykjolen og da gjenstår det bare montering og hekle kantene rundt. Nå skal jeg altså hekle, men Wiggo har ryddet igjen og nå finner jeg ikke heklenåla. Mens jeg vrir hjernen min for å finne ut hvor han kan ha lagt den så teller jeg til ti og surfer på nettet.

Nå er ikke jeg noen ihuga strikkefantast, men babyklær går an. Da blir man nemlig ferdig med prosjektet før man går lei, hvertfall før JEG går lei. Jeg er ikke noen kløpper på innviklede mønster så hver gang jeg er i den minste tvil om hvordan det skal gjøres så må jeg ringe til mamma med "strikkekrisen" min, så jeg tror nok et babyplagg er grensen for hva tålmodigheten til mamma kan tåle også selv om mamma er en engel som tolker oppskrift for meg uten å klage... :)

Idag fant jeg gave til Wiggo også... Yey... Da er jeg ferdig med julegavene for i år!

Nå er det bare vasking og julebakst som står igjen, men jeg har ingen planer om å bake mer enn 3 sorter i år. Jeg får heller mate småfuglene med fuglemat istede for julebrød i januar...

Til opplading...

2011-12-16T08:53:00.000-08:00

Nå er jeg hjemme fra Orkanger og har satt meg selv til lading med jordmorboka frem til nyåret. Etter jul har jeg nemlig en stor eksamen og da tror jeg det lønner seg å lese litt først selv om det ikke akkurat skorter på lesing mens man studerer. Nå har jeg en eksamen i januar, fordypningsoppgaven skal leveres i februar og deretter skal jeg en lyntur til Ålesund å jobbe, og da er jeg ferdig jordmor!

Tiden flyr når man har det gøy.. Og den flyr også når man leser og skriver oppgaver til øyeeplene truer med å sprette ut. Det har vært mye mer reising og mye mer jobb enn jeg hadde sett for meg, og jeg hadde nok ikke orket å gjøre noe sånt igjen. Godt man har tålmodig familie! :)

Jordmødre til lading...

I Orkanger har det vært mellom 400-700 fødsler i året og noen dager er det litt stillere enn andre. Det hender det blir rolige vakter, men plutselig kan det også komme inn flere fødedamer på en gang. Skjønner ikke at fødedamene ikke kan vente i tur og orden ;)

Jeg hadde siste vakt på Orkanger i går og nå har jeg juleferie/eksamenlesing. Det var nok greit å ikke ha vakt idag ettersom det kom triste nyheter på formiddagen. St. Olavs har bestemt seg for å legge ned fødeavdelingen på Orkanger, og en del jordmødre blir stående uten jobb. (Flott julegave? :p)

Jeg syns synd i de ansatte som blir stående uten jobb, men jeg syns mest synd på de gravide. Jeg tror nok ikke at mannen som bestemte dette har prøvd å sitte i bil med rier. Jeg tror nok ikke han har opplevd å måtte stoppe bilen og føde i veikanten fordi veien til fødeavdelingen ble for lang..
St. Olavs' fødeavdeling ble bygget for å ta imot 3000 damer i året. Nå tar de imot ca. 4500 (?).

I tillegg til de 4500 damene som blir forløst på St. Olavs så skal de nå altså ta imot 400-700 damer fra Orkanger og de må også belage seg på en økning i fødsler pga befolkningsveksten. Jeg vet ikke om politikere må være så skarpe i matematikk, men det burde ikke være så vanskelig å regne ut at dette blir litt feil?

Jaja, det går alltids an. Jeg så jo at damene i Ramallah fødte utpå samme fødestue med bare et forheng mellom også. Går det der så går det nok her også... :p

Jeg syns jeg husker at det ble sagt at fødeavdelingen i Orkanger skal bestå frem til sommeren. Gravide som har termin før den tid bør søke seg til Orkanger for å føde. Man får en fin fødsel og man får masse stell og omsorg for her blir ikke barseldamene sendt hjem etter 48 timer. På Orkanger får damene være på barsel så lenge det er behov for det...

Barnepleier Laila sammen med en liten bymann som ble født på Orkanger...

Akkurat nå går jeg rundt og leter etter ting som Wiggo har ryddet vekk. Om noen får skrekkelig stygge ting i julegave av gamletanter så kan de bare ta kontakt med oss. Jeg låner ut Wiggo for rydding, og jeg garanterer at dere aldri finner den skrekkelige tingen igjen... (PS: Det lønner seg å spikre fast ting man ikke ønsker å få ryddet vekk...)

Søndagsrush

2011-12-11T13:06:00.000-08:00

Idag tenkte jeg at jeg skulle rekke så mye, men timene løper bare fra meg. Skjønner ikke hvorfor frihelgene skal være så korte.
Jeg var hvertfall innom Polly på forjulsbesøk. Polly fikk valper for fem måneder siden og har nettopp begynt å få tilbake pelsen og nå var hun skikkelig langhåret. Etter en liten stuss av de lange fjonene (som ikke stod tilbake for hvilken som helst hentesveis) så prøvde jeg å ta et bilde av henne, men det er ikke enkelt når man prøver å ta bilde med Iphone. Det blir alltid så dårlig kvalitet på bildene når det er sparsom belysning, og jeg aner ikke om jeg gjør noe galt eller om det er telefonen sin feil.

Polly har flott størrelse. Stor nok til å være avelstispe, men likevel liten nok til å være utstillingshund. Da hun hadde matchvekten sin veide hun 2,1-2,2 kg, men etter å ha besøkt katteskålen i stallen en eller to ganger for mye så har hun fått noen få gram ekstra på ribbeina. Stakkar Polly ser frem til en jul uten smultringer...

Jeg fikk en mms med bilde av Nicki, den ene sønnen til Polly, i går og han ser kjempesøt ut. Ser ut til at Polly får flotte avkom :)

Idag har det jo vært åpne butikker og selv om jeg hater å tusle i butikkene før jul så måtte jeg innom fotobutikken for å hente julekortene våre. Dessverre har vi gjort noen kutt i julekort-budsjettet i år og det blir nok ikke julekort på alle 60 som har brukt å få kort. Den som føler seg dødelig fornærmet over å ha kommet inn under kuttet kan gi meg et ørlite hint så skal jeg bestille opp et kort eller to ekstra... :) (har du ikke fått et kort innen ei uke så kan du sende en reprimande til lillnmy@online.no)

Kortene ble skrevet i full fart i kveld, og pakkene til forvertene og til valpekjøperne ble også pakket i hui og hast for å rekke posten før det stengte klokka ti i kveld. Etter å ha stresset i vei med pakking og leting etter adresser så ble jeg ferdig med postsekken klokka 21.30 i kveld. Jeg hoppet neddi skoene og kjørte 2 km over fartsgrensen ned til postkontoret klokken 21.50 for å finne ut at de stengte posten 21.45 for å rekke å ta oppgjøret... Vræææl...
I morgen skal jeg altså bryte meg inn gjennom dørene på kjøpesenteret og prøve å åle meg bort til postkontoret. Håper at jeg er ute i god nok tid i år. For noen år siden så fikk ikke folk julekortene sine før i januar, men da hadde jeg satt postsekken i bilen og glemt å poste dem. Og husker jeg ikke helt feil så anklaget jeg noen andre for å ha unnlatt å poste dem også (rødm!).

Etter at jeg har husket å poste julekortene i morgen (forhåpentligvis) så må jeg prøve å finne en julegave til Wiggo. Det er såååå vanskelig å finne en julegave til Wiggo. Han ønsker seg aldri noe, for om han mangler noe så går han i butikken og kjøper det selv. Eller så ønsker han seg helt tullete ting som snille barn eller flere barn... eller hoppski... Jeg må nok skuffe deg Wiggo, men hoppski får du ikke i gave av meg!

Og nå har vi nettopp diskutert hvilke antrekk Hedda skal ha med seg i barnehagen på Luciadagen og på nissedagen på fredag, for jeg reiser nemlig tilbake til Orkanger igjen og blir der ut uka.

Noen som har lyst til å komme på besøk til helga? Du må gjerne ta med deg litt deig og bakelyst også :p

Ho ho ho :)

2011-12-10T14:13:00.000-08:00

Igår kom jeg hjem fra Orkanger på "helgeperm" og idag har vi oppsøkt et av mine største mareritt; julehandel på stappfullt kjøpesenter.
Nå har jeg pakket julegaver til den store gullmedaljen og jeg kjenner jeg er veldig fornøyd med at jeg ikke jobber på butikk. Det er enklere å slå en kirurgisk knute enn å få papiret til å sitte pent. Og selve prikken over i'en er pakkebåndet som krøller seg rundt fingrene mine og som sklir av pakken med en gang man har knytt dobbel knute og forankret båndet til papiret. Til neste år skal jeg KUN kjøpe ferdige sløyfer med limbånd.
Nå har jeg pakket ørti små julegaver til valpekjøperne våre og så er det samme styret med å finne fram adresser. Jeg skjønner ikke hvorfor valpekjøperne ikke kan ta mer hensyn til meg og bo på samme sted hele tiden. Nå tror jeg imidlertid jeg har lokalisert alle navn og adresser, og jeg tror jeg har husket å forandre adresse på alle som har flyttet. Om det er noen som føler seg glemt når januar kommer og pakken ikke har dukket opp; ja da må jeg bare si OOPS!
Nå (eller i nærmeste framtid) så skal jeg ordne meg en ny og oppdatert liste over navn og adresser på forverter og valpekjøpere. Det er hvertfall intensjonen, i år som i fjor. Etterpåklokskap er alltid en fin ting! :)

Jeg prøver å være effektiv når jeg er hjemme og da er det lynklipping av klør og poter som står øverst på listen. Egentlig burde alle hundene mine fått vasket pelsen sin til jul, men det rekker jeg retten og sletten ikke. Jeg har dessuten kronisk dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker, enten det er å tilbringe tid sammen med barn, hunder, familie eller venner, eller alle de huslige sysslene som blir nedprioritert.
Olivia på fem måneder får stå som en illustrasjon på alt jeg ikke rekker. Hun har fått klippet klør og børstet ullundertøyet sitt, men har sørgerender under øynene. Hun har et utpreget sjarmerende og lekent vesen (OK, det er bare en fin måte å si at jeg har vært for dårlig til å dressere henne og at hun elsker å bite fingre, tær og neser...).

I morgen skal jeg leke omreisende frisør. Jeg hadde lovet to av forvertene at jeg skulle komme og klippe pommene deres, men så glemte jeg det og etter to uker så syns de vel det er på høy tid at jeg begynner å dukke opp.
For alle andre som føler seg avglemt så kan jeg bare si at jeg muligens får tid om ei uke. Jeg har nemlig bare ei uke igjen å jobbe i Orkanger før jeg tar lang juleferie. Om ei uke skal jeg bare bake, vaske og være sosial (i tillegg til at jeg må lese til en bitteliten gigantisk eksamen etter jul) og muligens skrive litt på fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal leveres i februar så det er ikke lenge igjen til jeg er ferdig som student... :)

Ettersom vi fester, turer og ødsler med penger på fest så må jeg nesten klemme inn et bilde av festligheten også. Hedda står midt på bildet ikledd festklærne jeg kjøpte til henne i Palestina.
Hedda hadde gledet seg til juletrefesten i en halv evighet så jeg fikk omgjort på turnusen på Orkanger for å få være sammen med henne på festen (Hmm.. Det er kanskje ikke noe sjakktrekk for fremtidig jobbsøknader å be om vaktskifte for å dra på fest...?)
Juletrefesten var på mandag og den ble litt amputert ettersom alle venninnene til Hedda lå hjemme med omgangen, men vi spiste muffins og kjøpte lodd for en liten formue så festen ble grei lell... :)

Kjøpte ny kåpe til Hedda idag også. En supersøt grå kåpe med hvite og rosa bånd, og med et brodert hjerte bak på hetten. Hun var veldig fornøyd med kåpen selv, men hadde egentlig sett seg ut en annen kåpe da vi var på butikken. Vi måtte prøve begge kåpene og diskuterte frem og tilbake hvilken kåpe som var finest. Hedda var fast bestemt på at den lilla kåpen var finest mens jeg likte den grå best.
Så kikket Wiggo på prisen og sa at den lilla kåpen var 200 kroner dyrere enn den grå, og Hedda snudde på flisa. Det ble den grå kåpen, men jeg må si at den økonomiske sansen har hun ikke fra meg. Det luktet Wiggo lang vei av den kåpe-beslutningen... :p

Gale tanker på en torsdag...

2011-12-02T11:20:00.001-08:00

Mor og sønn slapper av i sofaen etter en slitsom dag.
I går kveld da jeg satt i sofaen og hadde alt for lite fornuftig å gjøre så fikk jeg en forrykende gal tanke igjen; "Hva om jeg stiller ut gamlemor Jenny til sommeren?"
Jeg kan ikke gi noe godt svar på hvorfor jeg tenkte den tanken for Jenny ser ut som en nyklekket kylling for tiden, med tynn dunete kropp og med en hale som ligner mer på en kanin-dott enn en pom-vifte.
Etter to dager med trening husker jeg plutselig hvorfor hun ikke har blitt noen utstillingshund. Jenny sier ikke neitakk til en treningsøkt, hun er heller jublende glad hver gang jeg tar frem klikkeren eller utstillingsbåndet, men hun satser på at de gamle kunstene er mer enn nok akrobatiske til at hun skal få seg en godbit. Jenny er nemlig god på "sitt" og "klapp", men der stopper også repertoaret hennes.
I to dager har vi nå trent på kommandoen "stå" med sviktende hell. Det hjelper heller ikke at Hedda prøver seg som hjelpetrener og kommer med egenkomponerte kommandoer som "knips", "hopp" og "fis".
Jeg tror nok Hedda syns det er urettferdig at hun må dele oppmerksomheten med andre, selv om hun omtrent har hatt permanent adresse i fanget mitt siden jeg kom hjem. Og det er jo litt morsomt å ha henne rundt seg også for hun har masse gullkorn på lager... ;)

Idag kom Hedda bort til meg og spurte om jeg kunne knipse, hvorpå jeg viste henne at jeg kan knipse med venstre hånd, men ikke særlig godt med høyre. Hedda sa litt veslevoksent at hun ikke var så flink på høyre hånd hun heller (noe som ikke var noen løgn, for det viste seg at hun ikke kan å knipse i det heletatt... :))

"Hvem har lært deg å knipse da Hedda?", sa jeg og fikk til svar at det var Helena i barnehagen. "Åååja", sa jeg, "kan Helena knipse altså?"
Hedda så forbauset opp på meg; "Nei, hun kan ikke knipse"... :):):)

Jenny utslitt etter dagens treningsøkt... Det tar alltid på å bli foret med godbiter ved det minste tegn til fremgang...
Jenny er tynn i hyssingen etter forrige kullet sitt, men hun er på vei opp i pels og om vi får henne til å lære å gå pent i utstillingsline, og å stå på kommando, ja da skal vi stille oss ut i sommer.
Pensjonistklassen here we come!! :)

Albert er ikke spesielt sliten, han er bare veldig veldig skuffet... Han ble nemlig badet idag og det er ikke favorittgeskjeften hans.

Hipp hipp hurra

2011-12-01T04:32:00.000-08:00

F.v: Hedda, Sigrid, Thea & Helena... Thurid var alt for opptatt med å kose med Albert til at hun hadde tid til å være med på bildet...
Nå har jeg feiret snart en uke til ende. Igår var det barneselskap og nå står bare juletrefesten igjen før jeg må reise hjemmefra igjen. Jeg må si at jeg begynner å bli mektig lei av å reise.
Det er koselig å ta imot barn, men enda mer koselig å være sammen med sine egne barn... Gleder meg til jul!

Fra Ramallah til Trondheim...

2011-11-29T01:34:00.000-08:00

Nå har vi kommet hjem fra Palestina og nå er omtrent alt tilbake til det normale. Denne uka er jeg i karantene før jeg får svar på mrsa-prøven, men fra neste uke så er det bare å pakke kofferten og dra på ny reising igjen. Nå er det bare å prøve å rekke mest mulig før man skal reise. Det er derimot litt enklere å reise innenlands enn å reise til/fra et okkupert område...

Før vi reiste fra Ramallah fikk vi instrukser om hva vi skulle si for at drosjesjåføren ikke skulle bli stoppet på sjekkpunktet like før Ben Gurion flyplass i Tel Aviv, men det gikk raskere enn jeg hadde trodd for vi slapp rett gjennom bare ved å vise pass.
Inne på flyplassen stilte vi oss i kø med bagasjen for å få den røntget før innsjekkingen og Linda sa et lite "Haha; jeg tror vi har beregnet nok tid", for vi dro fra Ramallah klokken 01.30 og flyet skulle ikke gå før 05.30, og det er ca. en times kjøretid mellom Ramallah og Tel Aviv... (God tid??)
Så kom turen vår... Først fikk Linda røntget bagasjen og gikk beskjed om å ta den med til gjennomgang. Deretter fikk jeg samme beskjeden.
Jeg hadde to kofferter med meg og det kom to sikkerhetsvakter som høflig og forsiktig løftet litt diskret på tingene mine mens de brukte noe som lignet en oppvaskbørste som de gned mot koffertene... Etter at begge koffertene var gått gjennom sa en smilende sikkerhetsvakt at jeg bare kunne pakke sammen kofferten, og jeg tenkte; "Jøss, dette var enkelt!"

... men så kom mannen som gikk gjennom tingene til Linda og sa at koffertene mine måtte gås gjennom grundigere... :(
Jeg kikket til høyre og der stod Linda med kofferten åpen og innholdet så ut som det var blitt utsatt for et bombenedslag mens mannen ved siden av gestikulerte noe voldsomt... Og øverst i kofferten så jeg grunnen til at sikkerhetsvaktene holdt på å sprekke en aneurisme i hjernen: ET PALESTINASKJERF... (Sitronsprut på Linda!!)
Deretter måtte jeg trille koffertene mine til et nytt bord hvor alle gjenstander ble plukket ut. Leker ble demontert og kjørt gjennom røntgenmaskina. Hver eneste lille figur fra julekrybba som jeg kjøpte i Betlehem ble gjennomlyst (og den ene julekrybba jeg kjøpte ble faktisk knekket i to). Lighteren min ble konfiskert. Og alt ble rotet rundt mens jeg ble avhørt av mange vakter. Jeg fikk spørsmål om hvor vi hadde vært, hva vi hadde gjort der, hvorfor vi hadde gjort det vi hadde gjort, om jeg snakket arabisk siden jeg hadde en aksent (Hallo, det er en trøndersk aksent på engelsken min. Trøndersk ligner ikke arabisk...).
(Jeg er så glad jeg kastet skittentøyet mitt så de ikke fikk tafset borti de møkkete trusene og sokkene mine...wohooo)
Og så fant de et visittkort i veska mi som jeg hadde glemt å ta ut. Et visittkort til den ene jordmora i prosjektet; altså en arabisk jordmor. Og da tror jeg de tisset litt på seg i ren og skjær skrekk, og jeg følte meg mer som en hybrid mellom Saddam Hussein og Osama Bin Laden...

Deretter ble jeg halt inn på et rom for en sjekk, for deretter å bli tatt inn på et nytt rom med forheng. Der måtte jeg ta av meg alt av løsøre, sko, belte etc. som de tok med seg videre og jeg ble sittende der for å vente i det lille avlukket. Etterpå ble jeg kroppsvisitert og jeg kjente jeg ble litt svett med tanke på hva Linda kunne funnet på å si. Hadde Linda sagt "Æddabædda" så hadde det nok blitt en hulromsundersøkelse også, men jeg slapp heldigvis det... Puh!
(Vil du ha en sjokoladebit Linda?;))
Etter kroppsvisiteringen ble jeg ført gå gjennom en sånn gjennomlysingsgreie før jeg deretter ble sjekket med en sånn mini-metalldetektor. Jeg tror de var redd for hva som kunne skjule seg mellom valkene mine... :p

Etter all sjekking av kropp, klær, bagasje, avhør osv så ble vi fotfulgt av en sikkerhetsvakt bort til innsjekkingen. Man får ikke følelsen av at man er veldig velkommen og ønsket når vaktene vil forsikre seg om at du faktisk reiser fra landet... :p

Fra Tel Aviv reiste vi til Amsterdam hvor vi shoppet i fire timer (svææær flyplass!) før avgang til Trondheim...
Etter at jeg kom hjem så har jeg rukket to familieselskaper (for Hedda fylte jo fire år mens jeg var i Palestina). Og jeg har rukket å børste hundene, og klippe potehår og klør på alle sammen. Nå står det bare igjen bading og klipping av sju hunder og det er ikke gjort i en håndvending...

Oreo Cupcake ubadet og uklippet... Litt "frosting" av møkk sier ikke Olivia neitakk til, men mor har lagt ned Veto mot Hebronlukt på hundene sine. Idag blir det bading...
(Litt bading hvertfall... Jeg må vel være litt sosial med Wiggo også ettersom vi feirer seks år som samboere idag...)

Marsalem Ramallah... Marhaba Værdal'n...

2011-11-25T07:25:00.000-08:00

Det er så rart at vi ikke skal se slike skilt igjen. Nå har vi pakket koffertene våre og sitter på favorittcafeen vår, Pesto, for å fordrive litt tid før vi skal ta taxi inn til Tel Aviv. Flyet til Amsterdam går ikke før klokken 6 i morgen tidlig, men det tar tid å komme seg gjennom alle sjekkpunktene og "bestå eksamen" på flyplassen, så etter midnatt skal vi begynne reisen hjemover.
Vi har opplevd utrolig mye i løpet av tiden vi har vært her og vi har møtt mange interessante mennesker. Man får nesten følelsen av å ha hatt en "live" eventyrstund i gjennom hele oktober og november, og nå er det nesten litt trist at boka blir klappet igjen og vi må dra hjem igjen. Jeg har savnet familien min masse og har hatt nedtelling den siste tiden, men i går da vi måtte si adjø til Samar og Berit, og resten av jordmødrene på PRCS, så kjente jeg at jeg fikk en liten klump i halsen. Det er trist å tenke på at man ikke skal møte disse fantastiske menneskene igjen.
I går var vi på avskjedsmiddag hos Samar med familie og det var så mange historier at kvelden fløy alt for fort unna. Mannen til Samar, Osama, jobber som fysioterapeut og han var faktisk fysioterapeuten til Yasser Arafat. Faren Osama var aktiv politisk og satt fengslet store deler av oppveksten til Osama, og Osama kunne fortelle at han var venn med mange innflytelsesrike mennesker i den arabiske verdenen, blant annet Saddam Hussein. Osama fortalte at han selv ikke var knyttet til noe politisk parti ettersom han fikk nok av farens kamp selv om de ikke manglet noe gjennom oppveksten. Han fortalte om samfunnet rundt familien som stilte opp økonomisk, og med hjelp og støtte. Og han fortalte om hvordan det var å vokse opp i Gaza og om familien som fremdeles bodde der. Tiden flyr fort når man får fortalt den ene historien etter den andre, den ene mer spennende enn den andre...

Dette er siste kvelden jeg har denne utsikten. Jeg og Linda har lagt igjen utrolig mye penger i den lokale cafeen, Pesto. Vi hadde planer om å utvide horisonten ved å besøke flere av de mange restaurantene i Ramallah, men det har stort sett blitt til at vi har holdt oss til Pesto. Her vet til og med servitørene hva vi skal bestille... :p
Jeg har blitt ganske godt kjent med Linda (selv om jeg kjente henne fra før vi reiste også da), men det blir likevel rart å komme hjem og ikke fnise i kor over den tynne veggen mellom doene våre. Jeg har nok blitt fri mange av fobiene mine ettersom man blir kastet ut i helt absurde situasjoner uten annet valg enn å godta omstendighetene, men to av fobiene mine lever i høyeste grad fremdeles; redselen for kryp, og for å bli tvangsforet med hummus og kikerter. Det må nok sterkere lut til for å bli fri dem...

Akkurat nå håper jeg at vi kommer oss lett gjennom sjekkpunktene og vaktene på flyplassen uten at de roter gjennom hele bagasjen og tar oss inn til lange avhør. (Og jeg har et visst håp om at Linda klarer å styre sin store lyst til å bære Palestinaskjerf gjennom kontrollene...)
For å være på den sikre siden har jeg kastet skittentøyet mitt (ingen skal få lov til å fingre borti de skitne trusene og sokkene mine), men Linda har store planer om å legge de sureste sokkene øverst i kofferten sin...
Og jeg håper vi får sitte på første klasse på vei til Amsterdam igjen. Det er litt mer behagelig å fly når man ligger i myke lenestoler og får servert champagne av overivrige flyvertinner. Det blir en lang tur før vi kommer oss hjem for vi skal dra herfra på tidlignatta for deretter å ta flyet til Amsterdam klokka seks i morgen tidlig. I Amsterdam har vi fire timer å slå ihjel før flyet går videre til Værnes, og når jeg kommer meg hjem så skal vi ha bursdagsselskap for Heddamor... Jeg håper å få sove litt på flyet til Amsterdam ellers blir det kanskje vanskelig å være selskapsdame i morgen ettermiddag...

Det er rart å tenke på at det straks er advent hjemme. Man lever i en egen boble her nede og man får ikke særlig mye julefølelse når man kan tusle ut døra om morgenen uten å ta på seg tykke vinterklær, men den lokale kiosken vår har faktisk begynt å sette frem sjokoladenisser i hyllene...
Akkurat nå sitter jeg og lurer på om vi bør ta farvel med servitørene på Pesto og til den smilende mannen på kiosken. Om vi plutselig ikke kommer i morgen så kan det hende at de tror vi har vært utro med andre matleverandører... :)

Siste dag på klinikken...

2011-11-23T09:19:00.000-08:00

Idag var det siste dag ute på klinikken og idag var vi tilbake i Ni'lin. Det var ikke så mange damer som kom innom svangerskapskontroll så etter at vi hadde målt de siste magene så pakket vi sammen og dro ut på hjemmebesøk til ei jente som hadde fødd for 1 uke siden.
Man får masse oppmerksomhet når man kommer som blond og blåøyd dame på besøk, og i tillegg uten hijab. Naboene stod ved hushjørnet og snakket lavmælt sammen mens de kniste...
Blir rart å komme til Norge og skulle gå gjennom gatene uten at folk snur seg etter deg, roper "Welcome" eller fniser.

Og på gårdsplassen til damen vi skulle besøke så fant jeg meg et nytt kjæledyr. En bitteliten babyskilpadde...!!

Skilpadda var visst ikke noen sensasjon for jeg fikk fortalt at slike små fantes det hopevis av i området. Og mor i huset ville gjerne at jeg skulle ta med meg skilpadda til Norge, men jeg så for meg at det kunne bli vanskelig å få tatt med seg en sprell levende babyskilpadde gjennom alle kontrollpostene på flyplassene, så jeg donerte det lille dyret til Basima, en av jordmødrene i prosjektet.

Jeg har allerede begynt å grue meg til at vi skal kjøre inn til Tel Aviv og komme oss gjennom kontrollen til de Israelske soldatene. De er visstnok verre når man skal ut enn når man skal inn i landet, men forhåpentligvis skjer det ikke noe verre enn at de kaster meg ut av landet... ;)

Aldri så galt at det ikke er godt for noe...

2011-11-22T09:35:00.000-08:00

Nå går det snart mot slutten for oppholdet vårt i Palestina. Nå har jeg ei vakt igjen på klinikken og en vakt igjen på føden. Nå har jeg tatt imot 9 gutter og 2 jenter i Ramallah.
Det er en del fødende damer her, men en del damer har private leger som kommer og forløser barna, og i tillegg er det en del jordmorstudenter fra Ramallah som også kjemper om å få sine fødsler.
Det har vært interessant å se en annen fødepraksis enn den vi har i Norge. I Norge har vi forskjeller i prosedyrer fra sykehus til sykehus, men forskjellene der blir mikroskopiske når man sammenligner med Palestina. Den største (og verste) forskjellen er hygienen her, eller mangel på hygiene vil jeg nesten si. Jeg skulle gitt mye for å ha tilgang på nytt arbeidsantrekk når man blir møkkete og jeg hadde ønsket spritdispensere velkommen også.
Hjemme er det veldig strenge regler for opphold på operasjonsstuene og den eneste gangen det er tillatt å gå inn på ei operasjonsstue uten å skrubbe seg ned er om det er katastrofesnitt, men her går man i sine egne klær og sko (som man tar med seg hjem og vasker ved behov. Og det er forskjell på når folk mener det er behov for vask av klær...)

Gutt nummer 9...
Jeg syns jeg har hatt fine fødsler i Ramallah. Om man gir damene litt omsorg og følger dem gjennom hele fødselen så er det ikke måte på hvor mye de elsker deg etterpå. Jeg skulle ønske at flere jordmødre hadde tatt seg tid til å være sammen med damene gjennom åpningstiden og ikke bare når pressriene starter. Nå er det jo forskjell på jordmødre her også. Noen er veldig sympatiske og prøver å oppmuntre damene og gi dem omsorg underveis, mens noen jordmødre er strenge, kjefter og prøver å kommandere babyen ut. Jeg er nesten usikker på om jeg skal hjelpe mor eller om det er best å hente en eksorsist til jordmora først...
Selv om man kan gjøre mye nyttig bare ved å være tilstede og bruke engelsk/haltende arabiske småfraser/kroppsspråk så merker jeg at det er vanskelig å ikke kunne språket. Det er langt enklere å hjelpe folk når man kan snakke sitt eget morsmål. Og i tillegg kan jeg jo ikke lese et kvidder arabisk. Jo, forresten jeg kan skrive mitt eget navn på arabisk, men that's it! Det gjør det vanskelig når man skal lese journaler og man er prisgitt at andre jordmødre kan fortelle deg viktig informasjon.
I går hadde jeg en dame i fødsel hvor ungen satt godt fast. Akkurat i det at jeg fikk lirket ungen ut så merket jeg at hun revnet, og det til gangs. Det var min første fjerdegrads rift (og forhåpentligvis den siste - en schalla). Akkurat som i Norge så er det litt pinlig å få en stor rift, men jeg er ikke sikker på om man kunne forhindret det selv om jordmora som leste journalen hadde sagt at hun hadde hatt store rifter ved alle foregående fødsler. Mor hadde veldig kort perineum og vevet var veldig "porøst".
..... men aldri så galt at det ikke er godt for noe (?!) Da jeg oppdaget at både sphincteren og slimhinnen hadde revnet så måtte jeg tilkalle legen, og overlegen, Dr. Ode kom inn og sa at dette måtte han sy på operasjonsstua. Han syns at jeg burde lære meg å sy fjerdegrads rifter så da var det bare å ta på seg munnbind, operasjonslue og sterile hansker. Så nå har jeg fått en grundig opplæring i hvordan jeg skal sy fjerdegrads rifter...
Jeg syns så synd på den nybakte mammaen etter denne behandlingen. Ettersom det ikke er mulig å få senger gjennom dørene ut fra føden så måtte hun nemlig plasseres i en rullestol og kjøres inn på operasjonsstua. Deretter fikk hun en spinalbedøvelse av en mann som lignet mer på en slakter enn en anestesilege, og etterpå måtte hun trilles over til føden igjen. Her er det ikke snakk om enerom, og taushetsplikt er et ukjent begrep, men den nybakte mammaen strålte som en sol og var veldig fornøyd bare ved at jeg hadde fulgt henne hele veien. Og selv om man har fått hele underlivet revet opp og sydd sammen så er det ikke noe kjære mor, så idag måtte hun reise hjem igjen. Her er det ikke snakk om å ha et avslappende barselsopphold...
Ettersom jeg var på dagvakt idag så fikk jeg sagt farvel og jeg ble overøst av klemmer og nusser, men jeg hadde nesten mest lyst til å si unnskyld. Det er ikke alltid man føler man fortjener rosen...

Bilde av jente nummer 2.
Etter å ha hatt en fjerdegradsrift på en femtegangsfødende så var det veldig greit å kunne følge en førstegangsfødende gjennom hele fødselen og i tillegg forløse uten en eneste rift og uten å måtte legge en episiotomi.
Å jobbe som jordmor i Ramallah er et eneste stort ego-boost. Etter fødselen så kom faren til ungen løpende etter meg med sjokoladeeska mens han proklamerte "I respect you soo much!" og svigermor sa at jeg var velkommen hjem til dem... Det blir nesten litt mye for en A4 trønder...

Bilde fra "hjemreisetaxien"... Jeg syns egentlig det er litt godt å gå hjem fra jobb ettersom det kun tar 30 minutter, men her er det ikke noen bønn. Alle jordmødre skal kjøres hjem i sykebilen av Achmed etter seinvakt, men det går faktisk raskere å komme seg hjem om man går enn om man tar sykebilen. Underholdende kjøretur er det hvertfall....

Idag har det vært en rolig vakt og da gjør man alt mulig rart bare for å få tiden til å gå. En av fødslene var forbeholdt jordmorstudentene fra Ramallah og en fødsel ble tatt av en privat lege. Jeg har kun satt på en CTG idag og fått hennatatovering av den ene gynekologen på føden...

Godt det ikke kom noe akutt inn på føden for her satt jordmødrene med hendene "til tørk"...

Et vakkert bilde av en rødøyd Lillian... Egentlig så ser jeg litt nytte i å ha hijab. Man kan nemlig skjule underhaka med en stram hijab... ;)

Nidaa til venstre og en av gynekologene til høyre. Nidaa er nyforlovet (etter å ha blitt kjent med typen for noen uker siden) og hun skal gifte seg om noen få måneder. Ettersom mannen bor i en annen by så må hun slutte som jordmor og flytte sammen med ham når hun gifter seg. Jeg hadde nok passet svært dårlig som Palestinsk kone...

Bare tre dager igjen så skal jeg sette meg på flyet hjem :):):)

Annerledeslandet...

2011-11-20T08:20:00.000-08:00

Det er vanskelig å skulle sammenligne Palestina med Norge for jeg ser veldig få likheter. Noen ulikheter er jeg veldig glad for, for eksempel forekomsten av edderkopper og andre udelikate kryp. Jeg syns egentlig det er fryd å skulle flytte fra samboerne våre (les: Herr Tarantell og familien hans).
På fredag dro jeg og Linda ut på byen en tur og kom ruslende inn døra til leiligheten vår uvitende om at fyren på bildet over hadde ordnet i stand et overraskelsesselskap for oss. Vi hadde knapt fått lukket døren før jeg hører Linda brøle og ser en svart katt uten hale og med åtte bein komme løpende i full fart mot oss. Jeg tok øyeblikkelig på meg oppgaven som lokkedue/distraksjonsfaktor. Edderkoppen stoppet en meter unna meg mens den prøvde å tolke budskapet mitt. Jeg tror ikke helt den skjønte hva høyfrekvent hyling og riverdance-bevegelser betyr før den fikk seg et kakk i bakhodet med arbeidsskoen min. Linda hadde nemlig klart å snike seg innpå inntrengeren og det måtte tre-fire slag med tresko til før den sluttet å bevege seg og inntok en innskrumpet posisjon foran meg.
Jeg må si jeg ikke setter pris på de kjempedigre husedderkoppene vi har i Norge heller, men denne edderkoppen tok kaka. Etter den var død så måtte Linda skylle den ned i do (selvsagt i sin egen do for jeg vil ikke ha en edderkopp i stussen i tilfelle den kun var skadeskutt) og vi måtte gå på leting gjennom leiligheten for å finne eventuelle slektninger. Jeg forslo at vi skulle sove på skift, men jeg ble nedstemt av Linda.
Nå har vi sprayet leiligheten, vi rister alt av klær og sko før vi tør ta det på oss, og vi tør hvertfall ikke gå barbeint gjennom leiligheten i mørket.
Jeg gleder meg til å sove skikkelig når jeg kommer hjem. Jeg klarer ikke å sove godt når jeg tenker på at de er slike kryp som rusler over meg mens jeg sover, og kunne jeg sovet med munn, ører og nese gjenteipet så hadde jeg gjort det.
Nå skal det sies at jeg setter pris på et par hårete legger, men når det er åtte av dem og de er festet på en edderkoppkropp så kan jeg styre min begeistring...

Idag var vi ute på klinikkene igjen og dette er nest siste dag på klinikk. Resten av vaktene blir på føden i Ramallah...
Idag var det stille ettersom det var dårlig vær; kaldt og regn, og damene orket derfor ikke møte opp til svangerskapskontroller. Noen damer kom til tross for dårlig vær og det er litt spennende å møte damene og få et innblikk i livene deres. Å være dame i Palestina er litt forskjellig fra å være dame i Norge. Å klage over at likestillingen ikke er helt på plass i Norge er helt på jordet når man snakker med damene her hvor mannen (og svigermor) bestemmer ganske mye over livene deres.
Idag kom det ei ung dame inn på kontroll som begynte å gråte med en gang hun fikk satt seg ned på kontoret. Det er litt vanskelig å skulle kunne trøste og høre etter hva som plager dem når det eneste man kan bidra med er et vennlig klapp/stryk på skuldren og et spakt "There, there.."
Damen som hikstet seg gjennom hele konsultasjonen kunne fortelle at hun ikke hadde det bra sammen med mannen og svigermora si. Mannen var slem og svigermor nektet damen å gå ut av huset. Til slutt hadde broren til damen klart å lure henne med seg ut av huset og nå hadde hun bodd hos sin mor i 10 dager.
Her kan damene be om skilsmisse om de ikke trives i forholdet, men hvor skal de gjøre av seg? Hva skal de leve av?

Jordmor Amna fortalte også hvorfor noen damer bruker Niqab mens noen kun bruker Hijab. Det er mannen og svigerfamilien som bestemmer hvor mye damen må gå tildekket. Jo penere de anser damen for å være, jo mer må hun være tildekket. De peneste damene må altså bruke Niqab mens de som er "ok" kan bruke Hijab. Og på spørsmål om hva som blir ansett for å være pent så er det hvit hud, hvite øyeepler, grønne eller blå øyne og lyst hår. Kanskje ikke så eksotisk utseende om man bor i norden, men det viser jo at skjønnshetsidealet alltid er det som er mest uoppnåelig...?
(Hmm... Bør jeg bli fornærmet over at Wiggo aldri har bedt meg om å bruke Niqab eller i det minste en ørliten Hijab??)

Det er forskjell på hvor man bor også. I Ramallah er det universitet hvor jenter og gutter studerer sammen og det er også veldig mye mer liberalt enn andre steder. I Hebron er de mye mer konservative igjen, og Amna fortalte at der fikk jentene ofte ikke gå ut og de fikk heller ikke snakke høyt i frykt for at andre menn skulle finne stemmen deres veldig sensuell.
Nå høres det veldig konsekvent ut, men vi har vært i Hebron og jeg så faktisk ingen damer med Niqab (kanskje de bare var innestengt?). Amna mente også at flerkoneri var mer utbredt i konservative områder som Hebron.
Jeg har lagt merke til at jentene ofte er gift med en slektning her. Jeg lurte på om det fantes noen lov i forhold til hvor nært beslektet de kunne være før de ble nektet å gifte seg, men det eksisterer ikke. Samar (leder for jordmorprosjektet) mente at for nære slektsforhold kunne være en av årsakene til at det er så mange aborter her, men det finnes ingen grense for hvor nært beslektet folk kan være. Det er mye sigdcelleanemi i Palestina og alle blir testet for om de er bærer eller ikke. Om to bærere ønsker å gifte seg så blir de frarådet dette, men de blir ikke nektet å gifte seg.
Sjåføren vår idag påpekte at siden Palestina er et okkupert område så kommer det ikke så mye "nytt blod" inn i landet og alle sjekkpunktene som er satt opp gjør reising innad i landet vanskelig, og det var også en medvirkende faktor til at folk giftet seg med andre folk i samme landsby/i samme slekt.

Nå er ikke alle Palestinske menn makttyranner og alle Palestinske damer er ikke nikkedukker. Basima, jordmora til venstre i bildet, har valgt å ikke bruke Hijab. Hun fortalte at hun brukte Hijab for tjue år siden, men at hun valgte å slutte med det. Mannen hennes syns det er ok, men hun ler litt når hun påpeker at han gjerne ser at hun kammer håret før hun går ut døra om morgenen... ;)

Nest siste fredag i Ramallah...

2011-11-18T06:37:00.000-08:00

Idag har vi begge hatt fridag og tenkte vi skulle på shopping i Ramallah. Jeg må prøve å få kjøpt meg en ny koffert for å få med meg alt krimskrams hjem, men vi har ikke helt justert hjernen inn på Ramallahsk tankegang for idag er det jo fredag og helligdag. Vi har tuslet rundt gjennom sentrum av Ramallah, men det er knapt folk i gatene og kun noen få butikker er åpne. Vi fikk derimot rotet oss inn på Rukabs iskremcafe/butikk. I Norge ser man som regel fjortiser som henger på slike steder, men i Ramallah var det en hel bråte med middelaldrende menn som satt og bivånte at vi kjøpte oss is. Alltid morsomt å spise med tilskuere! ;)
Man får ganske mye oppmerksomhet når man går gjennom Ramallahs gater, og jeg mistenker at vi bryter alt av normer og regler for adferd, men ettersom vi kun er turister så er de ganske overbærende med oss...

Akkurat nå sitter vi på favorittcafeen vår og har nettopp diskutert hvor langt buksa henger ned på den kjekke servitøren. Nå tror jeg det er på høy tid at vi kommer oss hjem igjen snart ;)

Idag hadde vi forresten verken varmt vann eller gass på komfyren. Man skal ikke klage så lenge man har vann i kranene, men jeg må si at det ikke er noen stor nytelse å dusje sine kroppsdeler i kaldt isvann. På den andre siden så kan det jo hende det er en fordel å få senket kroppstemperaturen litt også for da er det kanskje mindre sjanse for at de innpåslitne krypene ikke biter oss. Jeg har bitt overalt, og de jeg har på fingrene er utrolig irriterende. I tillegg fant vi et nytt skrekkdyr i leiligheten vår idag; en blanding mellom edderkopp og veps. Heldigvis har Linda tatt på seg oppgaven som skadedyrutrydder, men jeg skal ikke ha det på meg at jeg lar de andre ta all den skitne jobben alene. Jeg stod nemlig bak og bidro med gode forslag til avlivingsmetoder a'la hummus og kleenex.

Møt Lillian på 3190 gram :)

2011-11-17T09:37:00.000-08:00

Idag var jeg så heldig at jeg fikk ta imot en flott liten jente og det er artig når man føler man får god kontakt med foreldrene. Ja, for denne gangen var til og med pappa'n med på fødselen! :)
Det var nokså folksomt inne på fødestua med meg, tre jordmorstudenter fra Palestina og en lærer fra jordmorutdanningen i Ramallah i tillegg til mor, far og mormor. For å si det sånn så føler jeg meg ikke helt komfortabel med å måtte forklare for studentene hva jeg gjør og hvorfor jeg gjør det, og hvordan jeg tolker ctg'n, men det var jo greit også. Jeg fikk faktisk bestemme stillingsendringer og forløsningsstilling noe som er en liten lykkerus i seg selv...
Fødselen var helt fantastisk flott og alt gikk knirkefritt, og da er det nesten så man får en liten tåre i øyekroken. Mor og mormor sa at jenta skulle hete Lillian, men de måtte høre med den eldre søsteren først. Etter en telefon fikk jeg høre at jeg har en navnesøster på 3190 gram i Ramallah :)

En splitter ny Lillian... Mormor sa at hun håpet at jenta ble blond og blåøyd som meg, men ettersom mor og far hadde svart hår og brune øyne så tviler jeg sterkt. Jeg syns hun var skjønn med de små svarte hårfjonene sine..

Ettersom jeg måtte bli hos mor for å følge opp etter fødselen så fikk jeg ikke fulgt jenta opp til hennes første bad, men etter at jeg var ferdig hos mor så løp jeg opp på barnestua og tok noen bilder av den lille frøkna. Jeg gikk ned til mor og far for å vise bildene av det lille vidunderet og da fikk pappa'n tårer i øynene før han løp sporenstreks ut av fødestua.

Ei lita stund etterpå kom pappa'n hesblesende tilbake, og da hadde han vært ute og kjøpt gave til meg.

Det er egentlig ganske morsomt å ta imot barn for da får man sveve på rosa skyer hjem fra jobb :)

En av jordmorstudentene med læreren i front.

Etter jobb kom læreren løpende og lurte på om jeg kunne bli med henne hjem på middag, og dermed ble jeg kjørt hjem til læreren for å spise fisk. Fisk er veldig dyrt i Palestina ettersom de ikke har kystlinje selv lenger, og hun fortalte at hun hadde ringt fiskehandleren og bestilt fisk i håp om at jeg skulle føle meg hjemme, for hun visste at nordmenn var en "fiskenasjon".

Det ble flere timer med te, frukt og samtaler om alt fra jordmoryrket til familieplanlegging og menns sexbehov(?). Om noen tror at arabiske damer er pripne og forknytte så kan jeg skrive under på at det er de hvertfall ikke. Om det er bare damer i et rom så er praten veldig løs og ledig! ;)

Jeg gleder meg til å komme hjem, men jeg må si at jeg kommer til å savne de varme og omtenksomme menneskene jeg møter her...

2011-11-16T08:37:00.000-08:00

Igår var det Palestinernes nasjonaldag, men det er ikke mye til markering. Jeg hadde fridag og traff Dr. Ode på butikken, og det var han som sa at det var nasjonaldagen, men de så heller ingen grunn til å feire dagen for de er jo okkupert.
På ettermiddagen dro jeg sammen med Berit og Linda til Jerusalem for boklanseringen til Odd Karsten Tveit på American Colony. Ved sjekkpunktet møtte vi "Freedom riders" i den grønne bussen. Det går busser for settlere inn til Jerusalem og noen palestinere hadde forsøkt å sette seg på bussen for å komme seg inn i Jerusalem. Som dere ser så kom de ikke langt. De ble stoppet ved sjekkpunktet og de stod utenfor med bannere for å demonstrere med media tilstede (Takk og pris!). Jeg tror nemlig ikke de israelske soldatene syns det var så stas...
Og midt oppi all ståheien så kaster både Linda og Berit fra seg pass og bilnøkler og haster mot bussen for å ta bilder. Jeg satt litt tvikroka bak i bilen og ventet på at rømlingene skulle komme tilbake. Jeg har ikke spesielt lyst til å bli stående fast i et sjekkpunkt uten bil og uten pass.. :p
Nå tviler jeg på at soldatene hadde skutt noen med all media til stede, men jeg føler heller ikke for å pirke borti soldatene med pinne.

Da rømlingene hadde returnert til bilen så ble vi fort husjet gjennom sjekkpunktet av en ung israelsk frøken som myndig prøvde å si at vi ikke kunne stoppe opp alle trafikken. Soldatene vi møter er ofte veldig unge mennesker og jeg får litt vondt av de også. Jeg tror ikke alle israelitter er slemme mennesker og jeg tror ikke alle er der etter eget ønske. Israel har en stor hær, og alle 18 åringer må i hæren, gutter som jenter. Den eneste grunnen til at jenter kan slippe unna tjeneste er om de gifter seg før fylte 18. Og gutter slipper å delta i krig om de er eneste barn i familien, men uansett alder så syns jeg ikke det er behagelig å bli pekt på med gevær, og dette er hverdagen for palestinerne...
I Jerusalem dro vi til American Colony for å spise middag og høre på at Odd Karsten Tveit snakket om boka si "Anna's House". På bildet er Odd Karsten sammen med meg og Berit. Berit er prosjektkoordinator for jordmorprosjektet i Ramallah og hun er snart "Fru Tveit". Odd Karsten og Berit skal nemlig gifte seg i desember.. :) Begge to er koselige og engasjerte mennesker og det ble en interessant og spennende kveld...
Og etterpå ramlet jeg og Linda oss gjennom gatene i Jerusalem på jakt etter buss til Ramallah. Vi føler oss snart lommekjente... :)

Idag har vi vært ute på klinikkene igjen og etter at alle konsultasjonene var over så dro vi innom en av de gamle jordmødrene i Ni'ilin, en "Deia". En 83 år gammel sprek dame som fremdeles tar imot barn om byen plutselig skulle bli stengt av Israelske soldater. Deia'en bodde i et gammelt hus i gamlebyen av Ni'ilin, og den ene jordmora vi dro sammen med mente at huset hadde stått helt siden romertiden. Inne i huset så det er mer ut som en toetasjes grotte. Den nedre etasjen var ment for dyr og øvre etasje for menneskene. Det var så lavt under taket at jeg knapt kunne stå oppreist, og Taowila (Linda - den lange) måtte bøye nakken.

Jeg føler jeg er med i en episode av "Der ingen skulle tru at noen kunne bu" når jeg møter folk ute i landsbyene, og jeg føler nesten at vi bor i et palass hjemme i Norge selv om det kun er et en- og- en- halv- etasjes hus...

Work shop med jordmødrene i prosjektet

2011-11-14T09:10:00.000-08:00

Idag har vi hatt work shop sammen med de palestinske jordmødrene som var i Norge og det var en veldig interessant og givende dag. Det er interessant å få høre deres opplevelse og oppfatninger av vår praksis i Norge. Å jobbe som jordmor i Palestina er nemlig ikke det samme som å jobbe som jordmor i Norge. Det er ting med Palestina som jeg syns kunne vært lurt å innføre i Norge, og så er det ting som gjør jordmorjobben i Palestina langt mer tungvint. Å leve i et okkupert land gjør at ting vi tar som en selvfølge ikke alltid er mulig å oppnå.
En vittig ting med work shop'en var at det ble vist en film om vannfødsler. Her er det luksus bare å ha vann i kranene og bare tanken på at det skulle gå an å gjennomføre en vannfødsel her nå er helt tullerusk.
Etter dagen var ferdig så dro vi alle til en bedre restaurant for å spise lunsj/middag. Jeg måtte ta bilde av skiltet utenfor inngangen for det er ikke et dagligdags syn i Norge. Verste av alt er at man allerede begynner å bli vant til å passere soldater og politi med våpen...

Jordmødrene med Berit Mortensen i midten til venstre. Hun startet opp prosjektet og er en varm og sprudlende dame med stort engasjement. Vi så også filmen hennes "Nytt liv i skuddlinjen" idag. Jeg så den dokumentaren på NRK Fokus tidligere før jeg dro til Palestina, men det er en rar opplevelse å se dokumentaren mens man er her selv og kjenner igjen både folkene og gatene...
Jeg anbefaler alle å se dokumentaren. Du kan se den på: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/440905/

Hebron i tre dager...

2011-11-13T08:19:00.000-08:00

Denne uka har vi vært borte hver eneste dag og jeg kjenner jeg begynner å bli sliten. Jeg er kjent for å være litt smånevrotisk både med tanke på bakterier, småkryp, store høyder og renhold, men jeg må si at jeg har fått flyttet flere grenser enn det jeg trodde var mulig i løpet av oppholdet i Palestina. Nå har jeg nesten en litt sånn overmenneskelig følelse; når jeg har overlevd alt det verste jeg kan tenke meg i løpet av ei uke så overlever jeg alt...
Bildet over er tatt i Hebron første kvelden vi kom dit. Det er tatt fra taket av huset hvor vi bodde og sammen med Linda står Salam (Salam betyr Fred - hun ble født samme år som Osloavtalen).
Salam er en søt jente som drømmer om å komme seg ut av Palestina. Det er ikke enkle forhold i Hebron. Her mangler de det meste, og Hebron er et av de mest konservative stedene man kan bo på i Palestina. Her er det virkelig ikke mulig å vise albuene sine. Vi får veldig mye oppmerksomhet bare ved at vi ikke bruker Hijab.

En bitteliten del av familien vi var hos. Jeg fikk litt følelse av å være en sirkusattraksjon når vi var ute i landsbyen. Vi ble tatt med rundt overalt og der satt vi på hver vår stol mens vi ble omringet av familie, venner av familie og slektninger av venner av familie etc. Vi har fått spørsmål om alt mellom himmel og jord i forhold til Norge og om hvordan vi ser på Palestina. Det er ikke enkelt å skulle sammenligne Palestina med Norge uten å trampe noen på tærne for det er ikke mulig å sammenligne levevilkårene. Jeg syns det er interessant å se hvordan folk lever i et okkupert område, men jeg syns ikke det var like morsomt å måtte bo der selv...

Inne i stua hos familien. Her er gamlemor selv sammen med tre mannlige slektninger. For å være ærlig så aner jeg ikke hvordan de er i slekt. Familietreet her er ikke til å bli klok på for mannen til gamlemor har to koner og det har også en del av sønnene hennes. Det er store familier og det er sjelden å høre om familier hvor det er bare 3 barn.

Salam på vei til olivenlunden. Vi bestemte oss for å gå til olivenlunden for å plukke oliven på fredag i stedet for å bruke esel. (Jeg unner ikke eselet å knekke ryggen for å slepe meg mange kilometer gjennom steinur.)

Gåturen tok ca. 1 time (selvfølgelig tekkelig kledd med tung sekk på ryggen) og det var steikende sol så jeg holdt på å koke over, men jeg var ganske fornøyd med at jeg ikke fikk beskjed om å passe meg for skorpioner og slanger før jeg var på vei tilbake igjen. Og vi fikk sett skilpadde på vei hjem...

Lille eselet...

Enda et familiemedlem kommer ridende til olivenlunden for å hjelpe til med plukkingen..

En av de mange geitene som var ute i olivenlunden. Vi måtte henge sekkene våre opp på trær for geitene er ikke kresne i matveien.

Lunsj...

Olivenplukking.

Linda prøver å pynte seg foran det lille speilet de hadde i huset. Det var masse husshuss (kryp) i huset som kravlet på oss og beit oss mens vi sov så Linda så ut som hun hadde fått byllepest i ansiktet. Jeg hadde heldigvis dekket ansiktet med hendene mens jeg sov så jeg har bare byller på armene...

Det ser egentlig ganske fancy ut med vaskemaskin og vask i hjørnet, men det var ikke i bruk. Det var nemlig ikke vann i huset så vannet måtte bæres inn i bøtter.

Det var tradisjonelt arabisk toalett i huset (hull i golvet) så jeg og Linda har med vilje drukket minimalt i heten for å unngå å måtte gå på do.

En ting er å sitte på besøk, en annen ting er å spise, drikke og legge seg i slike omgivelser. Linda er litt mer "hardfør" enn meg, men hun utviklet litt insomnia og spiseforstyrrelser hun også.

Men nå har jeg det svart på hvitt (Linda kan hvertfall dokumentere det): Jeg har sovet flere netter i ei seng med flere svære edderkopper hengende over senga. Og jeg kom fra det nesten uten mén...

Før vi skulle reise hjem var vi på besøk i gamlebyen i Hebron hvor settlerne bor inne i byen. Her var det satt opp gitter i "taket" på gatene for settlerne brukte å kaste både murstein, flasker og brannbomber ned på folket som gikk i gatene. Jeg må vel si at jeg har følt meg mer komfortabel på shoppingtur enn jeg gjorde mens jeg gikk gjennom de gatene.

(settlere = jøder fra Russland, Etiopia og Marokko)

Da vi skulle reise hjem til Ramallah så fortalte taxisjåføren at sjekkpunktet var stengt på grunn av at en mann hadde kjørt igjennom uten å stoppe, og han hadde blitt skudd i fillebiter. Jeg fikk nesten panikk med tanke på at vi ikke skulle komme oss ut av Hebron, men vi fikk heldigvis kjørt ut en annen vei.

Utrolig, men sant; jeg overlevde uten å gå inn i en katatonisk tilstand...

I kjent stil...

2011-11-09T11:24:00.000-08:00

Bilde av meg i kjent posisjon... Vi får servert mat og drikke overalt, og jeg syns det blir litt i meste laget noen ganger. Jeg har klart å lære meg nok arabisk til at jeg kan be dem stoppe for de tar ikke alltid et nei for et nei...
Jeg må si jeg savner maten til Wiggo...

Og jeg savner Wiggo... Og Hedda, Christine, Maria og Kristoffer... Og hundene mine... Og vaskebøtta mi... Og senga mi...

Haram til meg og Linda...

2011-11-09T10:07:00.000-08:00

"Haram" betyr "fy skamme seg" og vi følte oss lettere skamfull da vi rotet oss inn i et tyrkisk bad inne i Nablus idag. Det var nemlig kun for menn og da vi kom inn ble vi servert te mens vi satt omringet av nakne menn iført håndkle. Ettersom vi er turister så var ikke det noe problem, men det hadde ikke gått an for Palestinske damer å gå inn dit alene.
Bildet viser ikke riktig farge på kinnene våre for de var heller røde, og vi brukte ikke mange minutter på å drikke teen før vi gikk derfra igjen...

Vi dro til Nablus for å møte Ib Tisam, en jordmor som er med i den norske jordmorprosjektet i Ramallah. Før vi dro hjem til henne så var vi på shopping i gamlebyen i Nablus. En uforglemmelig opplevelse for her selges alt mellom himmel og jord, alt fra burhøns til klær og mat. Nå fristet det ikke akkurat å spise maten som står fremme i støv, skjit og varme, men det var masse rart å se på... Her er en av dyrebutikkene vi gikk forbi. Her står burene fullpakket av fugler, alt fra småpipper til blå Ara.

Kortreist mat...

Man er vel ikke i tvil om hvor eggene de selger kommer fra her. Egg er ikke akkurat kjølevare...

En frisørsalong i Nablus. Et artig lite skrothjørne med en veldig blid frisør som ønsket oss velkommen...

Bilde fra en av de smale gangene i gamlebyen i Nablus. Palestinere er ikke akkurat store så når jeg og Linda tusler gjennom gatene så føler vi nesten at vi må bøye nakken for å ikke dunke hodet i taket...

Enda mer kortreist mat...

Midt oppi boligfeltet var det en liten gressflekk og der stod det selvsagt fire kyr bundet fast. Lenger ned gjennom bygatene gikk det for øvrig en flokk med geiter og det er ikke uvanlig å se folk ri på esel gjennom biltrafikken...

Nablus by night... Se Wiggo; en fotballbane... ;)

Bilde fra den nye delen av Nablus...

Laaang dag...

2011-11-08T08:50:00.000-08:00

Egentlig skulle jeg gå seinvakt i dag, men en av jordmødrene på føden hadde gjort om på vakta mi fordi hun ville jeg skulle bli med henne til ei jordmor i Bir Seit etter dagvakten. Det ble litt lite søvn ettersom jeg var oppe seint for å vaske arbeidsklærne mine og hele dagen har jeg gått i zombietilstand.
Det var mange damer som var tidlig i åpningsfasen eller som bare var inne for en CTG-registrering, men noen barn ble da født idag også. Damen jeg tok imot kom inn med premature rier i uke 34 og hun ventet tvillinger. Ettersom tvillingsfødsler er en legeoppgave i Palestina så fikk jeg ikke tatt imot selv.
Over er et bilde av den første lille gutten som kom til verden og han var 1990 gram tung.

Tvillingbroren ble forløst noen minutter etterpå og veide 1890 gram.
Jeg ser mange ting jeg syns kunne vært gjort på andre måter her, men én ting jeg syns er veldig praktisk er at de bruker barnesykepleiere i stedet for barnepleiere. Barnesykepleierne her er veldig dyktige og om det blir født et sykt barn så er det veldig praktisk å delegere ansvaret over til barnesykepleieren slik at man kan ta seg av mor. Det kan bli litt hektisk om mor plutselig begynner å blø kraftig i tillegg til at man har et sykt barn man må ta seg av.
En annen ting er måten de håndterer de nyfødte etter at de er forløst. Hjemme i Norge er jeg vant til at man skal stimulere dem kraftig ved å tørke dem og sette K-vitamin i låret, men her så er de knapt borti ungene. Her har de tid til å vente i noen sekunder på at ungene skal trekke pusten selv...
På bildet holder barnesykepleier på å suge ungen mens barnelegen observerer på sidelinjen.

Her så får ikke jordmødrene tildelt en dame de skal følge opp gjennom fødselen og det er ikke alltid greit å ha full oversikt over alt som skjer på avdelingen. Det er alltid fullt opp med damer og de fleste må klare seg alene på fødestuen sammen med svigermor. I dag var de fleste jordmødrene og legene opptatt med tvillingfødselen og mens tvilling nummer to ble forløst så ble denne pjokken født alene på sengen i fødestuen ved siden av...

Mandagskveld :)

2011-11-07T12:43:00.000-08:00

Idag var det seinvakt på føden igjen og jeg fikk tatt imot 2 gutter til... Den første som kom til verden kom fort og enkelt uten så mye om og men. Mor var fjerdegangsfødende og det er jo litt enklere når førstemann har banet vei.
Andre gutt ble født av en førstegangsfødende og det tok litt tid. Det er litt språkproblemer så jeg blir litt frustrert når jeg ikke får fortalt hva jeg vil. Her er egentlig forløsning av barn av førstegangsfødende en legeoppgave, men jeg fikk heldigvis tatt imot uten for mye innblanding.
Jeg prøvde å forklare at det hadde vært greit om mor hadde skiftet stilling for å få hjelp av tyngdekraften for å få ned hodet, men det var visst helt uhørt. Her skal mødrene ligge på rygg og helst i beinholdere. Jeg fikk derimot gjennomslag for å la mor føde uten beinholdere.
En annen ting jeg måtte forhandle meg frem til var å ha CTG på under pressriene. Her ligger damene omtrent hele fødselen med CTG påspent, men akkurat når pressriene starter så lytter de ikke på fosterlyden lenger. Jeg foretrekker å høre fosterlyden mellom riene....
Jeg måtte legge en episiotomi og jordmor jeg gikk sammen med var visst himmelfallen over at jeg kunne sette bedøvelse og klippe... og det ble enda mer lovprising når jeg sa at jeg ville sy episiotomien selv etterpå...
Man får masse nusser, kjærlighetserklæringer og komplimenter her så man svever seg hjem fra vaktene.
Nå er det stramt besøksprogram i dagene fremover. Jordmødrene er visst redd for at vi skal kjede oss for de har lagt opp turer, picnicer og overnattinger hele denne uka. Det er nesten så man håper man får seg en pustepause en dag snart...

Helligdag på føden

2011-11-06T08:55:00.000-08:00

I gårkveld dro jeg og Linda ned til Zyriab (igjen) for å spise og bruke internett. Verken jeg eller Linda er noen ræser på kjøkkenet så det blir som regel utemiddager. Vi hadde store planer om å lage oss pannekaker hjemme, men melka de har her lukter mistenkelig morsmelk pga konserveringsmidlene, og jeg vet av større appetittvekkere enn morsmelklukt...
Vi hadde også planer om å lage oss ostesmørbrød e.l., men ettersom vi ikke er spesielt habil i arabisk enda så klarte vi å kjøpe to pakker med hvitost som ikke smelter. Den lukter også litt uvant, mer som mild fotsvette.
Nå er det muslimenes helligdag så det var stappfullt av folk i gatene i går, men idag er det meste stengt. Festen deres kan sammenlignes med vår jul, og det er vanlig å gi gaver til barn og til kvinner. Menn får ikke gaver, og det får heller ikke kvinner som har en jobb.

Et bilde fra begynnelsen av "klokkeplassen". Alle hus i Palestina er like og vi har noen kjennetegn som vi må manøvrere etter for å finne veien hjem. Ikke like enkelt å finne frem når gatene er fulle av folk, men jeg har til dags dato kun gått meg vill bare én gang...

Idag jobbet jeg dagvakt sammen med Kefa. Hun er en av damene som har jobb og hun får derfor ikke gaver. Ingen har så veldig lyst til å jobbe under helligdagene, noe som er forståelig, men de som jobber har lange dager. Kefa skal jobbe både dag og aftenvakt denne uka, men hun klager ikke. Det er veldig sjelden man hører Palestinere klager...

Damene på barsel. Under fødslene så kommer det en sykepleier fra barsel og tar barnet etter at vi har avnavlet, deretter tar hun barnet med seg opp på barsel og bader det med en gang. Mor kommer som regel opp til barnet sitt etter at hun har dusjet og pakket sammen sakene sine, og de får da startet med å amme.

Idag fikk jeg tatt imot tre guttebabyer og vi var derfor flere ganger opp på barsel for å overflytte mødrene. Damene er veldig glad i å bli tatt bilder av og de syns det var veldig morsomt å bli avbildet sammen med meg mens de fniste og snakket om hvor høy jeg er...
Den ene damen fortalte at hun ønsket seg ei jente og hun ville at jeg skulle foreslå et norsk navn for hennes fremtidige barn. Jeg var snill nok til å ikke foreslå helt umulige navn som involverer æ, ø eller å... :)

Andre guttebabyen som ble forløst på formiddagen. Mor hadde blitt indusert i går kveld på grunn av overtid, men kom ikke i fødsel før i morges. Hun gråt og ba på sine knær om en epidural og ettersom forholdene lå til rette så ble det gjort i stand til en epidural, men det ble avlyst da hun fikk mannen på besøk. Mannen nektet henne epidural!!!!(?)

I Palestina så har mannen rett til å nekte fruen en epidural om han ikke vil at hun skal ha det. Jeg spurte om årsak til at han ikke ønsket at hun skulle ha epidural, og fikk til svar at det ikke var nødvendig i og med at hun ikke var førstegangsfødende... Jeg hadde mest lyst til å sparke mannen på leggen å si "FY", men måtte bite meg i tunga...

Bilde av kraftpluggen som jeg tok imot sist idag. Palestinske damer er ikke så store så en plugg på 4350 gram er stort, men damen fikk ikke engang en liten rift. Yiha! (Ja, jeg klappet meg selv på skulderen etterpå... hoho)

Denne pluggen er ca. 30-40 minutter gammel...

Nummer en... Han skal hete Mohammed...
Jeg fikk overtalt de andre jordmødrene til at jeg kunne forløse på norsk vis, altså uten å legge beina i beinholdere og det gikk flott. De syns det er uvant å skulle forløse barn uten å legge mor på rygg i beinholdere, men de yngre jordmødrene som har vært i Norge på besøk er litt mer lydhør for å gjøre ting på andre måter enn den måten de alltid har gjort det på...

Jeg prøvde å foreslå at jeg skulle ta en sein avnavling, men da var strikken allerede tøyd langt nok. Kefa stod på siden av meg med peangene og sa "Jalla jalla"...

Får se om jeg får tøyd strikken til sein avnavling og hud-mot-hud-kontakt i løpet av oppholdet her...

Jeg er summa summarum nokså fornøyd med dagen. Tre barn forløst uten så mye som ei rift... :)

Folksomt både her og der...

2011-11-03T11:18:00.000-07:00

Legevisitt på føden... Jo fler jo bedre... Jeg telte 12 stykker på det meste utpå et bittelite rom...

Utstyret og prosedyrene er ikke likt det vi har i Norge. Linda tok en blodprøve av en dame idag og hun måtte bruke en vanlig sprøyte for deretter å helle blod over i et blodprøveglass.

Som alltid er det masse folk inne på rommene så det er ikke greit å få albuerom.

Itidal, min veileder på føden. Hun heter også Umm Mohammed, altså Mohammed er hennes eldste sønn, mor til Mohammed... De heter ikke mor til sin eldste datter feks. Og idag kunne Itidal fortelle at en av damene som kom på føden var fjerdegangsfødende og hun hadde fått bare jenter tidligere så hun trengte mye støtte. Det er tydeligvis ikke noen gledelig begivenhet å få bare jenter...

Det er mange forskjeller fra Norge, og av og til er det vanskelig å vite hva man skal gjøre under fødslene. Mye er jo selvsagt likt, men prosedyrene kan være annerledes. Idag observerte jeg at damen som fødte fikk suturert en rift med kun bedøvende gel påsmurt. Hun hadde tydelig vondt så jeg hadde klart foretrukket å bruke infiltrat. De la også inn et urinkateter uten å bruke xylocain gel. Det sier vel ikke de fleste så veldig mye, men det hadde vært bedre for damen å få skikkelig bedøvelse ved ubehagelige inngrep.

Idag hadde de også problemer med å få varmt vann på sykehuset. Det er egentlig helt absurd å ikke ha varmt vann på et sykehus, men folket som bor her er vant med at det er slik fra tid til annen. De er hvertfall ikke kravstore...

Bilde ifra cafeen Pesto. Det er cafeen vi sitter på hver kveld for å få internettilgang. Vi sponser cafeen med masse penger ettersom vi sitter her leeeenge hver dag og drikker tonnevis med kaffe. Her har de nemlig kaffe americano, altså vanlig norsk kaffe. Jeg klarer liksom ikke å bli vant til sterk kaffe med kardemomme i...

Mennene som jobber her er her hver dag og de har begynt å kjenne oss igjen for de spør alltid om vi skal ha det vanlige :)

Cafeen ligger like ved huset hvor vi bor og har veldig høy standard i forhold til resten av Ramallah. De har til og med skikkelige toaletter med håndvasker, altså en av favorittene mine.. :)

Jeg har forresten funnet ut at det bor vepser på størrelse med kolibrier utenfor terrassen vår så det frister ikke akkurat å sitte ute i finværet. Og i går fant jeg ut at det hang flere edderkopper i hjørnene på soverommet mitt. Jeg brukte omtrent en hel boks hårspray i mitt hysteriske forsøk på å avlive inntrengerne, men det finnes noe positivt; ettersom det er vinter her så er det for kaldt til at slangene og skorpionene trives ute så de ser vi ikke noe av.... Heldigvis!!!

Akkurat nå savner jeg Wiggo og ungene mine noe helt grusomt. Det er ikke alltid morsomt å være så langt hjemmefra, men jeg gleder meg til å få ei hel uke fri sammen med dem første uka i desember mens jeg venter på resultat av MRSA-prøvene.

Det er så masse folk her og akkurat nå forbereder de Eid (helligdagene, altså mer som jul hos oss) som starter i helga. Idag klarte jeg å gå meg vill i Ramallah sentrum ettersom det er så mye folk at man går som sild i tønne. Om man finner ut at man har gått feil vei så er det ikke bare å snu retning. Jeg gikk i flere timer før jeg omsider fant et kjent landemerke og kom på rett kjør igjen. Akkurat da savnet jeg Verdal'n hvor jeg kan gå lange turer med hundene uten å treffe et eneste menneske...

I Ni' lin (Nailin) 1 time unna Ramallah...

2011-11-02T08:12:00.000-07:00

En førstegangsfødende ung frue inne på klinikken for svangerskapskontroll. Damen var bare 12 uker på vei, men det var ikke noe hinder for at de prøvde å finne fosterets hjertefrekvens med doppler. Jeg sa at vi ikke alltid klarte å finne den før uke 16, men det stilte jordmoren seg uforstående til. Der prøvde de å finne fosterets hjertelyd på første kontroll uansett, og de målte symfyse-fundus-mål. Litt ulik praktis fra Norge så det er ikke alltid godt å vite hva man skal foreta seg på kontrollene.
Jeg syns egentlig det er litt greit med de unge studiene som kommer til svangerskapskontroll. Det er nemlig flere av de unge jentene som snakker litt haltende engelsk. Det kan være litt vanskelig å få med seg hva jentene sier når de rappler i vei på arabisk, men enkelte ting kjenner jeg igjen. Og om jeg ikke forstår så ler de hjertelig av meg... ;)

Den unge damen på bildet var bare 17 år og gravid for første gang. Hun var nygift og hun syns det var på høy tid med et barn. Jeg spurte om de hadde noen grense for når de kunne gifte seg og det mente de var ca. 12-13 år. Jeg syns kanskje ikke at en 12 åring er klar for å bli mamma, men de får vel mer hjelp fra familien sin her enn jentene gjør hjemme i Norge. Her kommer nemlig jentene på kontroller sammen med svigermor og svigermor er sammen med damen på fødeavdelingen når hun skal føde.
Palestinerne er veldig sosiale og privatliv er visst et ukjent begrep. Vi blir bedt bort på middag overalt, men idag har vi "tatt oss fri".
I og med at en del Palestinere starter med familieforøkelsen veldig tidlig så får de ofte mange barn. Det er ikke uvanlig at vi får inn damer som har både 5 og 6 barn fra før, men i dag fikk jeg inn en dame til kontroll som hadde sju tidligere keisersnitt og hun skulle nå ha sitt åttende keisersnitt. Jo flere keisersnitt en dame har jo større fare er det for uterusruptur, altså at livmora revner. Heldigvis hadde legen overtalt damen til å sterilisere seg samtidig med at det ble foretatt keisersnitt denne gangen. Jeg hadde nesten lyst til å pakke henne inn i bobleplast og skrive "Fragile" over fronten hennes før hun fikk dra fra klinikken...

HOME SWEET HOME... Vi var på hjemmebesøk til en beduinerdame idag og jeg kan vel sverge på en Nidar sjokoladeplate at jeg aldri skal bli beduin... Jeg skjønner ikke hvordan de klarer å leve med små nyfødte barn oppi en "skrothaug"...

En stolt nybakt mamma... I Palestina er damene veldig forfengelige og feminine, og det er fascinerende at de bruker penger på sminke og klær når de bor i et hus av tepper og presenning...

En beduinkvinne. Hun insisterte på at vi skulle ta bilder av henne og alle barna hennes. Det løp barn frem fra alle kriker og kroker med en gang vi tok frem kameraet. Jeg trodde først de ønsket at vi skulle printe ut bilder og gi dem, men neida, de syns bare det var morsomt å bli tatt bilde av...

Vi kom oss nesten ikke ut fra leiren deres så lenge vi hadde med oss kamera. Jeg syns dette bildet var artig for her kommer en av jentene løpende i full fart for å bli avbildet...
Selv om det er fattige mennesker så fikk vi selvsagt både drikke og sjokolade her også. Barna måtte derimot se på at jordmødrene drakk og spiste og jeg får dårlig samvittighet, men jeg tror nok de hadde blitt dypt fornærmet om vi ikke tok imot det vi fikk. Om alle nordmenn hadde vært like gavmilde under innsamlingsaksjoner så hadde det nok blitt andre summer...

Jeg setter kryss i taket for jeg har hverken gått inn i katatonisk tilstand eller fått magesyke av å spise og drikke ute på de forskjellige plassene...

Klinikken i Arora

2011-11-01T12:02:00.000-07:00

Idag var vi i Arora for svangerskapskurs og for svangerskapskontroller. Det er stor fattigdom i Palestina og det vises veldig godt ute i landsbyene. Jeg får helt vondt i hjertet av folkene som ikke eier nåla i veggen, men jeg syns også det er vanskelig å se alle kattene som bor her. Da vi var på vei inn i Arora ble vi møtt av en katt i veien som gikk med skulderen ute av ledd. Det er ikke snakk om å ta dyrene til dyrlege for de har jo ikke engang råd til lege til barna sine...
Man får dårlig samvittighet når man klager over at man ikke liker maten, at man ikke har internett og at man ikke kan vaske seg fordi man ikke har vann, for her er det ikke en selvfølge med de mest livsviktige tingene...
Det som er rart å tenke på at bare 30 minutter unna Ramallah ligger Israel som har samme standard som en by i USA. Der er gatene flotte med masse butikker og god levestandard, men i Palestina er det stor fattigdom...

Inngangen til klinikken i Arora. Jordmorprosjektet i Ramallah drives av midler fra Norge og de har derfor råd til å gi kvinnene en god svangerskapsomsorg, men det kan ikke sammenlignes med norske forhold likevel...

En veldig ung tredjegangsfødende inne på klinikken. Hun hadde knapt mage og jeg trodde hun var ca. 8 uker på vei, men neida, hun var 37 uker på vei.

Blodtrykket tas..

Jeg rakk ikke å ta bilde av henne før hun satte seg på benken, men man kan se det på dette bildet også at det er minimalt med mage.

Det er veldig få overvektige gravide her ettersom de fleste ikke har overflod av mat, men det er utrolig mange tilfeller av svangerskapsdiabetes her likevel. Det er også veldig mange gravide med lavt hemoglobinnivå. Dr. Ode på sykehuset sa at det høye antallet kvinner med disse tilstandene kom av at det var opphopning i enkelte slekter, og de gifter jo seg stort sett innad i slekten.

Her er det lov for mannen å ta seg flere koner, men han kan ikke ha flere enn fire koner. Årsaken til at det ble lov med flerkoneri her er at så mange menn har omkommet i krig eller sitter fengslet, ergo det er for mange damer i forhold til menn. Egentlig sies det at mannen må kunne tilbringe like mye tid med hver kone og gi hver enkelt kone den samme behandlingen, men sannheten er vel at kona må flytte i eget hus når det kommer en ny kone. Altså en skilsmisse uten at kona kan skaffe seg ny mann... Jeg har litt problemer med å fordøye denne praksisen, men det sies også at tradisjonen er på vei bort og at de mennene som tar seg flere koner blir sett på som gammeldagse...

Et bilde fra landsbyen Arora... Det er veldig bratt her og det er trappelandsskap med oliventre nedover bakkene... Trappene er mange hundre år gamle og ble laget for at oliventrærne skulle holde på vannet. Det er et tørt landskap...

To små kattepuser koser seg i hagen hvor vi var på hjemmebesøk etter en fødsel... Jeg får så lyst til å kose med alle de små jeg ser, men tror ikke det er så lurt om man skal klare å holde seg frisk...

Hjemme hos en veldig fattig familie... Det er svigermor som er avbildet for mor ville ikke bli tatt bilde av ettersom hun ikke hadde på seg hijab. Det er nemlig strengt forbudt å vise frem håret sitt.

Damen vi besøkte var en dame med en tidligere dødfødsel. Hun hadde nemlig gått i fødsel og barnet hadde kommet med føttene først (det er umulig for et barn å bli født med fotpresentasjon). De hadde kastet seg i bilen for å kjøre til sykehuset, men hadde blitt stoppet på et av de israelske sjekkpunktene og hun hadde dermed ikke kommet seg videre. Barnet døde mellom beina på damen mens de ble holdt tilbake av de israelske soldatene. Det er mange triste historier her...

Hjemme hos familien... På dette rommet bodde mor, far og tre barn. Selv om de var utrolig fattige så var de helt i hundre over å få besøk av jordmødre. Jordmødre har nemlig litt heltestatus i Palestina og folk kjemper om å be oss inn på kaffe (med kardemomme i...gulp!)

Alle vil ha besøk av "doktora" som vi blir kalt, og da vi var på hjemmebesøk hos damen som hadde født så prøvde svigermora hennes å "stjele oss" med over i hennes hus like ved.

Jordmorbilen... Den har allerede fått seg en svær bulk i siden for Berit, den norske jordmora, kræsjet med noen palestinske soldater tidligere her en dag. Folk kjører som tullinger her nede og jeg hyler....

Forskjeller både her og der...

2011-10-31T11:46:00.000-07:00

Idag har vi vært på fødeavdelingen og det har egentlig vært veldig rolig i følge de ansatte ved sykehuset. Vi fikk med oss fødsel lell da og jeg er egentlig litt glad for at jeg bare assisterte. Det er nemlig noen vesentlige forskjeller mellom Norge og Palestina.
I Norge vil vi gjerne være sammen med den fødende så mye som mulig da vi mener at hun føder lettere om hun er trygg og føler hun har folk rundt seg. Her er dørene til fødestuene åpne og har bare et forheng mellom senga og døra. Det er mye lyder og ståk, og det er ikke så mye privatliv.
Damen på bildet hadde gått i fødsel i går, men på grunn av masse skrik fra nabofødestua hadde hun blitt redd og fødselen hadde stoppet opp. Idag ble hun indusert (satt igang) og hun lå veldig mye alene på fødestua. Jeg og Linda satt sammen med henne istede for å sette oss på vaktrommet og det syns de andre jordmødrene var veldig snodig. De skjønte ikke hvorfor vi ville sitte der istede for å drikke te på vaktrommet...
Jeg har hatt praksis i Ålesund, og det forbauset meg veldig, men mye av utstyret vi har i Palestina er identisk med utstyret de har på fødestuene i Ålesund. (Kanskje på tide med en oppgradering i Norge også?)
Det er ikke samme oppdekningen av fødesenger her som hjemme, og når ungen kommer så blir mor lagt i fotholdere for at det skal være enklere arbeidsstilling for jordmor. Når ungen fødes så blir den lagt på mors mage før den avnavles umiddelbart og den blir deretter tatt med ut av en sykepleier. Altså før mor rekker å se ungen sin selv! Her var det ikke mye snakk om hud-til-hud-kontakt som vi praktiserer i Norge.
Barnet ble tatt ut på et asfyksibord utenfor fødestuen (og dette var en frisk unge), og deretter ble den tatt med opp på barnestua i etasjen over for å bli badet og stelt umiddelbart.
Mor måtte dusje, kle på seg og pakke sammen utstyret sitt før hun kunne tusle opp for å se barnet sitt. Her er det ikke mye dikkedikk og kjære mor...
I Palestina er det ikke vanlig at far er med på fødselen. Derimot er svigermor med og sitter ofte utenfor på venterommet. Like etter at barnebarnet er født så kommer svigermor med sjokolade til jordmødrene på avdelingen (En god tradisjon jeg syns burde komme til Norge også... hoho).

Vi ble tatt med inn på en fødestue av overlegen for å se på en CTG til en dame med premature rier og en historikk med keisersnitt og dødfødsel. CTG'en viste lite variabilitet (Dette er ikke særlig bra) og det hadde vart over lang tid. Det hadde i tillegg blitt deselerasjoner som legen ikke likte så da ble hun i hui og hast klargjort for sectio (keisersnitt). Jeg syns stasen på armen var original så jeg måtte ta et bilde. Det er nemlig en gummihanske... Man tager hva man haver... ;)

De fleste faster denne uka og kan ikke spise mens sola er oppe, og de kan heller ikke drikke, men noen er unntatt fastingen. Feks så slipper barn under 7 år å faste og damer som har menstruasjon får heller ikke faste eller be.

Jeg er litt kresen i matveien og jeg er litt opphengt i bakterier og møkk, så jeg får av og til litt problemer når jeg skal spise. Her spiser alle fra samme fat og dypper maten sin i samme fat. Det finnes ikke spritdispensere eller vasker for å vaske hendene her. Det er vannmangel og man er derfor restriktiv på vannbruk noe som resulterer i at man heller ikke vasker arbeidsantrekket sitt før man absolutt MÅ. Jeg er vant til norske forhold hvor man skifter arbeidsantrekk for hver vakt, men nå har jeg fått utlevert et antrekk og det må vi enten vaske selv eller ta til vaskeriet...

(By the way; før vi skulle spise lunsj så ble bordet vasket med litt vann og to saba-bind. Originalt!)

Skranken inne på føden... Her har alle arbeidsantrekk lange ermer og de fleste damene bruker hijab i tillegg. Jeg skjønner ikke helt hvordan de klarer å jobbe uten å søle til antrekket med de lange ermene, og det er dessuten veldig varmt der inne... puh...

Damen helt til høyre i bildet bruker niqab til vanlig så det er bare øynene som vises, men inne på fødeavdelingen så har hun tatt av seg litt så vi kan se nesen og litt av kinnene. Jeg klarer ikke å kjenne igjen folk med niqab, men jeg blir fascinert over kollegaene våre som klarer å kjenne igjen folk kun ved å se et par øyne fra mange meters hold...

Svangerskapskontroller i Kobar

2011-10-30T10:45:00.000-07:00

Idag har vi vært i Kobar, en landsby utenfor Ramallah, for svangerskapskontroller. Det er litt annerledes enn i Norge. Her satt alle damene på trappa og ventet da vi kom på morgenen, og de ble tatt inn i tur og orden. De har ikke oppsatte timesavtaler, men mange av damene liker å treffe slekt og venner, og de bruker tiden på sosialt samvær.
På bildet er jordmor Amne som var ferdig jordmor i 1999, og hun ser veldig ung ut. Hun er en veldig koselig dame, men hittill har jeg ikke møtt annet enn imøtekommende og hjelpsomme Palestinere. En stor forskjell fra Norge er tiden de har tilgjengelig pr. konsultasjon. I Norge setter vi opp 30 minutter pr. konsultasjon og 60 minutter på første konsultasjon, men idag var vi ferdig med 13 damer til klokken 12.00.
En annen forskjell er antall ultralyder de får tilbudt. I Norge har man bare en rutineultralyd, men i Palestina får de tilbud om 3 stykker. I tillegg kan de kjøpe seg flere ultralyder i det private, men det koster "mye". Ca. 100 sjekel og det kan man gange med 1,5 for å få det i norske kroner. Kanskje ikke så mye for oss, men for en palestiner så er det mye penger.

Bilde fra jordmorkontoret. Mye er likt norske forhold, men utstyret de har tilgjengelig er ikke helt samme standard. Her bruker de en dopplermaskin som er gammel og de hører bare etter om hjertefrekvensen stemmer sånn ca, men de teller ikke antall slag. De måler også symfyse-fundus-mål som hjemme i Norge, men så lenge det stemmer sånn ca. med antall uker så blir det ikke dokumentert noe sted. Om det er avvik enten på SF-mål eller at damen har et høyrisikosvangerskap så blir hun henvist til en annen klinikk i Ramallah for oppfølging.

Enda et bilde av kontoret. En annen forskjell fra Norge er at alle damer som kommer til førstegangskonsultasjon får brystene undersøkt, og de får undervisning i hvordan de skal undersøke brystene selv for å kjenne etter kuler etc. Dette er ikke noe vi har som prosedyre i Norge.

Engelskkunnskapene i Palestina er ikke helt som i Norge. Noen snakker litt engelsk og forstår hva jeg spør om, men de foretrekker å snakke arabisk, ergo da må man stotre frem det lille man kan. Man må lære fort her, men fordelen er at man har gode lærere som korrigerer deg om du sier noe feil.

To av favorittene mine på arabisk er "Min fatlak" som betyr "vær så snill", men jeg syns det høres litt snålt ut. Et annet er "as iif" som betyr "Unnskyld". Det høres ikke helt ut som du mener det du sier om du sier "as iif" for det høres akkurat ut som den amerikanske versjonen: "as if" :p

Andre nyttige ord å kunne i svangerskapsomsorgen er "Benit O Walad?" for det får damene til å lyse opp. Altså at du spør om de venter jente eller gutt... Alle gravide er like, enten de bor i Palestina eller i Norge, kjønnet på barnet er visst svært viktig å vite på forhånd... :)

Bilde fra helsestasjonen i Kobar. Her kommer småbarna til kontroller...

Apoteket/vaksinasjonskontoret i Kobar...

Bilde tatt fra klinikken og nedover veien inn til landsbyen. De grønne flaggene betyr at der bor det frigitte fanger. Det var fire fanger fra Kobar som ble frigitt tidligere nå, tre var fra Fata og de fikk komme tilbake til Kobar. Den fjerde tilhører Hamas og han ble tvangssendt til Gaza.

Ramalla er ikke så langt unna Gaza, og i natt våknet jeg av flyene som dro dit. Innbyggerne i Gaza er innestengt og kommer seg ikke utenfor murene, og der slapp flyene bomber. Ni stykker ble drept i natt og likevel hørte jeg Wiggo si at det ikke stod et eneste ord om bombingen i norske aviser/medier. Det er ikke mange netter siden de bombet sist. Triste saker....

Egentlig skulle vi bli med på feiringen av at Itidal's (um mohammad = mor til Mohammad) bror skulle bli frigitt fra fengsel idag. Kona hans satt nyfrisert og ventet på at mannen hennes skulle bli sluppet ut fra fengsel, men den gang ei. Han ble ikke løslatt lell, så da ble det ingenting å feire.

Jeg og Linda har uansett vært i sentrum av Ramallah og shoppet idag. Her er det masse glitter og stas. Damene er veldig femine og går alltid i skyhøye hæler som er en liten kontrast til mine behagelige joggesko. Tenker de ler godt når de ser jeg kommer labbende inn på kontoret i joggesko...

Palestinerne tagger mye på de høye murene som står overalt. Her er et bilde av to av fangene fra Kobar som ble sluppet fri tidligere...

I morgen skal jeg jobbe på føden... :)

Fødselskirken i Betlehem

2011-10-29T12:08:00.000-07:00

Idag har vi besøkt Betlehem og vært inne i Fødselskirken, altså kirken som er bygget over stallen hvor Jesusbarnet ble født. Vakker, gammel kirke...

Inne i Betlehem... Betlehem er Palestinsk område og er derfor lukket inne i høye murer på alle kanter. Ingen Israelske innbyggere er velkommen inn i Betlehem, unntatt Israelsk politi og militære selvsagt. De går hvor de vil...

Jeg og Linda utenfor Fødselskirken... Det er god temperatur, men siden vi er inne i Palestinsk område så må vi gå sømmelig kledd. Går ikke an å gå med shorts og t-skjorte her....

Fødselskirken.... Ser ut som jeg ikke har gjort annet enn å stå utenfor kirken idag, men vi har vært rundt omkring på shopping i Betlehem og vi har vært inne i Jerusalem. Vi har vært inne på The American Colony, har kjøpt oss bøker, spist middag etc. Odd Karstein Tveit er kjæresten til Berit Mortensen, den norske jordmora vi reiste sammen med. Odd Karstein kommer nedover den 9. november for en book launching på The American Colony. Boken hans "Anna's hus" har kommet ut på engelsk og det er derfor en book launcing...

Døren inn til Fødselskirken. Den er ikke ment for høye nordmenn. Man må bøye seg skikkelig om man skal komme seg inn. De tenkte nok ikke på rullestolbrukere og folk med dårlig rygg da de bygde kirken...

Inne i Fødselskirken igjen...

I morgen skal vi ut i distriktene og ha svangerskapsomsorg, og etterpå skal vi ut til Aurora. Den ene jordmora som fungerer som veilederen min i Palestina har en bror som har sittet i fengsel siden den andre intifadaen, altså i ti år, og han slipper ut av fengsel i morgen. Han er en av de 1066 fangene som Israel slipper ut, og vi er bedt på feiring... Det blir jo interessant, spennende og en anelse skummelt... :p

Helg i Ramallah

2011-10-28T11:20:00.000-07:00

Torsdag er som fredag hjemme ettersom fredag er muslimenes helligdag. På fredag er det ikke mye som er åpent i Ramallah. Ramallah består jo stort sett av muslimer, men det er ca. 10 % kristne som bor her også. Vi har funnet en bra restaurant som er drevet av en kristen kunstner, og der får vi kjøpe oss øl... og røyke vannpipe... Det smaker som dessert i røykform. Vannpipetobakken er som en slags søt sirup. Ikke så galt, men veldig kvalmende. Det er bedre å kjenne lukten fra nabobordet egentlig...
I Ramallah røykes det MYE. Det er veldig vanlig med vannpipe (argile) og til og med på sykehusene står det askebeger fremme. Det lukter røyk overalt. Her er en flott sak for Høybråten! :) (Ja, til å sende ham til Palestina)

Mens vi satt på på den kristne restauranten så hørte jeg plutselig at det var ei ung jente på nabobordet som snakket norsk. Det var den unge damen til venstre på bildet. Hun var fra Sosialistisk ungdom og var der for å plukke oliven og så var hun knyttet til en stop-the-wall kampanje. Hun hadde vært her i fem uker og skal være i fem uker til før hun reiser hjem.
Damen til høyre kom senere og var fra Danmark. Hun hadde vært her lenge og hun skulle vel være i hvertfall tre år til (?). Hun var her i et prosjekt for de Palestinske fagforeningene...
Artig å treffe "naboer" her. Dette er nemlig ingen turistplass hvor man ser skandinaver på hvert hushjørne...

Linda med eieren av restauranten. Han er en veldig kjent kunster; maler og poet. Han var kjempekoselig og har holdt oss med selskap flere kvelder. (Det er nesten litt flaut å si det, men vi har tatt en øl hver eneste kveld etter vi kom hit. Jeg har aldri drukket så ofte i hele mitt liv. Når man plutselig ikke har internett og tv så blir det så man trekker ned til "kjente omgivelser". Altså vi går ikke dit for å drikke, men for å spise mat. Hverken jeg eller Linda har funnet ut hvordan vi skrur på ovnen i leiligheten vår, ergo vi må gå på restaurant for å spise... )

Utsikt over Dødehavet... Dette ligger i Israelsk styrt område...

Bilde av steinene i vannkanten. Det er tykke lag med salt på steinene. Det føles som å bade i saltlake og man blir helt ekkel i huden etterpå. Det svir også noe inni granskauen å bade der... For å si det sånn så er det ingen som dykker der. Det er også strenge regler for hva man har lov til å gjøre og ikke. Det er ikke lov å sprute feks. Og det er umulig å svømme. (Rumpa dupper opp i vannkanten og bikker deg rundt ;))

Bading i dødehavet.... Det er ikke lov for Palestinerne å dra til dødehavet og de fleste som badet der var russere og amerikanere...

I et forsøk på å skåne leserne så har jeg valgt å ikke legge ut bilde av meg og Linda i badedrakt... ;) Vi tok gjørmebad der også. Den sorte gjørma ved dødehavet skal visst være godt for alt mulig rart. Jeg regner med jeg kommer til å leve til jeg er 150 år etter denne behandlingen. Først konservert i saltlake og deretter smurt inn i helsefremmende svartgjørme... Nice! :)

Vi var forresten en tur til Jerico idag etter badingen. Jerico er verdens (som eksisterer nå) eldste by på 10 000 år. Det er en by som ser litt sliten ut, men plutselig så dukker det opp svære lukseriøse hotell og hus opp midt mellom skurene... snodig!

Home sweet home... etc...

2011-10-27T10:07:00.000-07:00

Bilde fra "Garden tomb", altså stedet hvor jesus ble gravlagt... Tipper den jerngreia ikke stod der for 2000 år siden. På venstre side på bildet er hvor jesus angivelig lå...

Utenfor graven til Jesus. Masse religiøse folk på pilgrimsreise dit...

PÅ vei fra Jerusalem inn mot Ramallah... Her er det ikke mye hvite stakittgjerder. Israel har satt opp et solid gjerde for å sikre seg at Palestinerne ikke kommer seg ut. Ikke nok med at gjerdet er tjue meter høyt, men det er piggtrådgjerde på toppen... Kun biler med gule skilter (israelske biler) kan kjøre inn og ut. Palestinerne har hvite bilskilter og kan ikke kjøre ut...

Ramallah by night! :) Masse folk, masse biler og høyt lydnivå...

Det er store forskjeller i Ramallah også, men vi bor i "kaksestrøket" i Ramallah... På bildet er Samar, den palestinske koordinatoren for prosjektet. En veldig koselig dame som har ordnet en fin leilighet til oss. Hun hadde til og med kjøpt inn mat til vi kom... Vi har blitt tatt imot kjempegodt av Palestinerne. I Israel ble vi tatt imot med gevær og bjeffing... Jeg tror jeg liker Palestinerne en anelse mer akkurat nå gitt... ;)

Rommet mitt i Ramallah... Jeg har eget bad, og vi har felles kjøkken og svææær stue...

Utenfor leiligheten vår... Vi bor i første etasje med stor utendørs terrasse omgitt av yasmin...

Ikke dumt å tilbringe høsten her hvor det er sol og varmt. VI har sånn ca. 20-25 grader. Og i morgen skal vi til dødehavet for å bade... Fredag og lørdag er nemlig "helg" her. Fredag er alt stengt... Søndag er derimot en helg vanlig arbeidsdag... :)

Tatt fra den ene fødestua på The Palestinian Red Crescent Society Hospital hvor vi skal jobbe. Her føder damene med kun forheng mellom sengene og de har ikke mye privatliv. De har ikke så mye pasientrettigheter som i Norge og taushetsplikt er et fremmedord...

Gamlebyen

2011-10-25T08:46:00.001-07:00

Klagemuren i Jerusalem... Legg merke til hvor stor plass menn har i forhold til kvinner. Den lille innhengningen til høyre er for kvinner og det store området til venstre er for menn. Det må jo bare bety en ting; menn sutrer og klager mer enn kvinner, og trenger derfor større område...

Damascus Gate. Inngangen til gamlebyen. Innenfor yrer det av alle slags folk, både turister og innfødte. Det er alle religioner representert, fra de ortodokse jødene med svarte frakker og lange krøller på siden av hodet, til muslimer og kristne, i fra de som er veldig religiøse og går i prosesjon gjennom gatene med kors på ryggen til de som knapt kan huske bibelhistorien sin (i den siste kategorien hører jeg til).
Det er også kilometervis med butikker som selger alt mulig rart, og gatene er så trange at man får helt åndenød. Det lukter en herlig blanding av kloakk, krydder og parfyme...

Linda Magerøy ved klagemuren. Ser ut til at det er utrolig mange militære og politi som har grunn til å klage også ut fra antallet som virrer rundt på området. Vi måtte forresten gå gjennom en metalldetektor for å komme oss inn også.

Linda foran "Via Dolorosa", veien hvor Jesus måtte gå med korset. Dette er forresten tatt like ved en pizzasjappe. Jeg er ikke så veldig begeistret for hygienen på spisestedene i Jerusalem så jeg skal hvertfall prise meg lykkelig om jeg kommer meg fra stedet uten matforgiftning...

Israel kunne med fordel oppgradert sanitærforholdene, og satt krav til restaurantene om å ha rent kjøkken eller i det minste å praktisere håndvask før matlaging. Om de syns det blir for dyrt så kan de jo alltids klare seg med mindre militære og politi...

Linda i en av de smale gatene med boder/butikker på hver side. Utrolig hvor mye mat og juggel det går an å få samlet på en plass. Det mest originale var vel han stakkars mannen som tuslet bak søppelbilen opp gatene i forsøk på å selge kakene sine... En idé hadde kanskje vært å finne seg en salgsplass som ikke stinket søppel?

Framme i Jerusalem

2011-10-25T00:20:00.000-07:00

Vi kom frem i Tel Aviv i natt etter tidenes mest behagelige flyreise. Fra Trondheim til Amsterdam tok vi et helt vanlig rutefly (altså med god plass til beina. Ikkeno Norwegian-komfort). Da vi kom til Amsterdam måtte vi gå i syv mil før vi kom oss til transfer, men fra vi kom på flyet var det slett ikke verst... Vi hadde nemlig fått billetter på første klasse. Vi ble møtt med champagne, fikk sitte i lenestoler som kunne legges ned til seng og som hadde innebygget massasjeprogram, og egen Tv-skjerm med valgfrie filmer..
Deretter ble det snacks (og vin), tre retters middag med rødvin (og vanvittig god mat. Jeg skal aldri si at flymat er fælt igjen), kaffe/drikke og sjokolade. Deretter mer sjokolade og vin. Og mer sjokolade. Og så var det fat med ost og kjeks, men da måtte jeg bare takke pent nei. Det får være måte på hvor mye mat man skal klare å presse i seg i løpet av 4,5 timer.
Vi fikk postkort som var designet av noen Nederlandske kunstnere som vi kunne skrive så postet betjeningen på flyet kortene (Hedda du får kort i posten!).
Før vi gikk av flyet fikk vi med oss en gave; en kunstgjenstand av noe slag med konjakk i... Og da vi skulle gå av flyet ble de på økonomiklasse stoppet for at vi skulle få gå av. Det var nesten litt flaut, men artig..
Fra vi gikk av flyet i Tel Aviv var det derimot slutt på ros og oppvartning...

Jeg gikk til passkontrollen først og der satt det en pen ung jente som så ut som hun hadde spist sitron, og hun var så frekk at mora hennes burde gitt henne en solid omgang ris på blanke messingen.
Deretter ble jeg tatt inn til avhør på et lite kontor ved siden av passkontrollen. Det var så mye støv som ble virvlet opp av takviften at det så ut som den ene av vaktene hadde særdeles stygt flassproblem, og det dalte små lodne støvflak ned hele tiden mens jeg satt der inne. Enda godt jeg ikke er en hyperallergiker. Altså så ble jeg tatt inn på dette kontoret sammen med to vakter og Linda kom geleidet av en vakt litt etterpå. Jeg ble spurt hvor jeg skulle oppholde meg og hva jeg skulle gjøre i Israel. Deretter spurte de hva jeg skulle gjøre i Israel og hvor jeg skulle oppholde meg. Så spurte de om hvor jeg skulle oppholde meg og hvorfor jeg var der... osv...
Det var ikke mye smil og "Velkommen til Israel" gitt... men vi slapp gjennom. Linda slapp unna avhør... Heldiggrisen..!

Heldigvis ventet taxisjåføren på oss da vi kom oss gjennom passkontrollen...

Bildet er tatt i taxien på vei ut fra Tel Aviv. Trafikken er helt gal her. De kjører som om de har fandens oldemor etter seg...

Hotellrommet vårt i Jerusalem hotell. Forskrekkelig høyt under taket og Palestinerne er visstnok veldig glad i broderier. Det finnes knapt en ting det ikke er brodert på...

Linda demonstrerer bredden på dørene inne i Jerusalem hotell. Det er bare den ene delen som kan åpnes og det er bare såvidt man kommer seg gjennom uten å skvise skuldrene sammen eller å gå inn sidelengs...

Nå har jeg sovet ca. 4 timer før jeg ble vekket av at Linda kastet en Baileysflaske på meg. Takk skal du ha!! Hun trodde tydeligvis at jeg snorket, men der tar hun skammelig feil...

Hasta la vista...

2011-10-23T14:01:00.000-07:00

Dette blir siste innlegget fra Norge. Nå er kofferten pakket og jeg er klar for å reise til Palestina. På bildet står tre av jordmødrene fra Ramallah som har vært i Trondheim og jobbet på St. Olav, og de har nettopp reist hjem. Neste gang jeg ser dem blir nok på fødeavdelingen i Ramallah.

(Den glisende damen med mørkt langt hår er Linda Magerøy, og hun skal være min samboer og mitt reisefølge. Linda er veldig glad i politikk og treningssentre, så jeg har allerede bange anelser når det gjelder denne turen. Hun har allerede satt opp forbud om å kjøpe Israelske varer, ergo det ser ut som vi må leve på grønnsaker og brød i 1,5 mnd. Palestina får kun importere varer fra Israel så det blir ikke helt det store utvalget å velge i, men jeg er ved godt mot. Jeg har nemlig medbrakt Nugatti! :))

Med meg har jeg fire sesonger med "The Big Bang Theory" og tredje sesong av "True Blood", og vi er lovet leilighet med internett, så underholdningen er i boks. Jeg frykter at det kan bli en anelse varmt for det er ca. 20-25 grader varmt i Palestina, og der er det ikke snakk om å gå avkledd. Ikkeno shorts, skjørt eller T-skjorte med andre ord...

Vi har fått noen gode tips fra folk som har bodd i Palestina, blandt annet: "Om folk løper, IKKE løp i motsatt retning!" Jeg tror jeg skal ha med meg joggesko så jeg slipper å være sist i den løpeflokken...

Ingen gode nyheter idag heller...

2011-10-21T02:34:00.000-07:00

Idag har vi kvittet oss med mye penger. Albert måtte fjerne stingene sine, og Bea, Jenny og Olivia fikk vaksine. Bea og Jenny fikk pusset tennene med det samme og Olivia måtte fjerne to hår som lå innpå høyre øyet...
På bildet ligger Olivia sedert og får brent vekk øyehår. Forhåpentligvis ble det bra nå så vi slipper å ta turen en gang til...
Jeg har begynt å dra til Inderøy dyreklinikk. Jeg er veldig fornøyd med både behandlingen og prisen der...

Og så hadde vi med oss Kitty til røntgen. I og med at vi var på ultralyd tidligere i svangerskapet og så bare en valp ville vi sjekke om det var én eller to valper. Forverten hadde allerede forberedt seg på å stille opp som jordmor ettersom jeg reiser på mandag, og vi krysset fingrene for 2 valper. Det blir jo mye enklere fødsler om det er to valper...

Enden på visen??

Kitty har kastet valpen!!!
Så da blir det ikke valper nå. Vi får bare prøve igjen til våren og forhåpentligvis blir det mer enn én valp da. Litt kjedelig for forverten som hadde gledet seg og hatt nedtelling til fødsel da, men shit happens.

RIP Lucy

2011-10-18T10:03:00.000-07:00

Idag døde Lucy av hjerteinfarkt - bare 5 år gammel. Hun var i live da hun kom til veterinæren, men sovnet inn uten at de kunne gjøre noe for henne.
Det er en trist, trist dag og vi kommer til å savne den sprudlende personligheten hennes.
Hvil i fred Lucy...

http://www.machiggian.com/lucy.html

Masse skrik og masse tull...

2011-10-16T12:28:00.001-07:00

Vi har vært skrekkelig dårlig til å trene Olivia, både til å stå på bord, til å se på bittet og til å gå i bånd. Hun blir mildt sagt "forbandet" om vi setter på henne showline.
Nobody puts baby in the corner; fritt oversatt - Ingen bestemmer hvor Olivia skal gå...
Meeen nå har vi altså fått overtalt henne til å vandre litt rundt i bånd, så lenge det skjer på en plass med mange spennende lukter og hvor hun kan bli belønnet rikelig med godbiter. Hun er en knallhard dame å forhandle med, men vi satser på at hun senker kravene sine etterhvert som hun blir eldre (Ellers setter jeg henne på finn.no om noen måneder under overskriften "Fillebikkje til salgs".)

Olivia vil gjerne bli med tispene når de skal ut på tur, og idag hylte og gråt hun sine modige tårer da Bea, Emma, Punsel og Jenny fikk på seg turbånd mens hun selv ble avspist med et usselt griseøre. Det er mer enn nok jobb å ha med seg Bea ut på tur egentlig.
Nå er det jo ikke noen hemmelighet at vi bor midt på bondelandet og vi har hatt store kuflokker som naboer i alle år, men av en eller annen grunn så kommer det alltid som en stor overraskelse på Bea. Ikke bare blir hun overrasket over at det går store, skumle kyr ute på åkeren, men hun blir deretter skrekkslagen når det går opp for henne at kyrne kommer diltende mot oss når vi går forbi jordet. Jeg må vel si at jeg ikke syns det er festlig å ha med meg en hylende pom på tur for det er ikke bare kyr Bea syns er forferdelig skumle...
Bea syns egentlig alt er skummelt. Hun misliker de gamle gårdshundene som tusler oss i møte når vi går gjennom gårdstun for å komme oss hjem, og Bea er heller ikke spesielt glad i den gamle damen som alltid går stavgang i samme løype som oss (Jeg kan egentlig være enig med Bea der. Det er noe forskrekkelig galt med skistaver på barmark...)
Det er litt slitsomt å ha en hund som syns alt er skummelt. Bea er verdens snilleste familiehund, men litt av en håndfull å hanskes med når hun kommer ut av komfortsonen sin (og det er egentlig ganske ofte).
Bea ble tyvparret en gang i "ungdommen" noe som resulterte i to avkom. Heldigvis har avkommet hennes veldig godt gemytt, men jeg tør ikke satse på at man er heldig to ganger og Bea er derfor pensjonert fra alt som heter avl og utstilling...
Det tar så utrolig mye tid og energi å hanskes med hunder som ikke er helt stødig mentalt. Jeg syns flere burde tenke seg om en og to ganger før de velger å bruke svake dyr i avl. Gemytt er utrolig viktig! Helse og gemytt først, deretter rasetypiske trekk... Og sist av alt; farge. For mange førstegangskjøpere så er farge det viktigste...

Idag fikk jeg et flott bilde av Marco (Mockingbird av Machiggian). Marco het "Marve" frem til han reise til sine nye eiere; familien Gran på Frosta.
Jeg syns Marco ser veldig lovende ut , og det blir moro å se mer av ham etterhvert som han vokser seg til...
Marco er etter Jenny & Teodor, og begge to har et helt supert gemytt. Marco hadde en veldig koselig personlighet og det ble rart da han flyttet hjemmefra. Han var den valpen som alltid stod i første rekke om det var leking. Han var også første valpen i rekken da det var rømningsforsøk fra valpebingen. Merete og Morten har nok fått seg en energibunt uten like... :)

Happy, happy fredag...

2011-10-14T13:24:00.000-07:00

Moralen: Vær snill mot mannen din, selv når han er udugelig... :p

Jeg vurderer å importere nok en hund, og Wiggo skjelver i buksene...

Rådyr i frontlys...

2011-10-13T12:16:00.000-07:00

En uklippet Olivia i fri dressur på stuegolvet. Tror jeg må søke etter fotohjelp for det er ikke enkelt å skulle ta bilder av valper alene. Man må liksom gå rundt litt sånn tilforlatelig i stua og satse på at valpene finner noe spennende å se på, og da ((BÆMM!!!)) må man kaste seg rundt og ta bilder i løpet av et mikrosekund.
Det eneste jeg har oppnådd til nå er å skremme vannet av hundene og å få tusen grusomme bilder der hundene ser ut som de har store konstruksjonfeil. I tillegg har jeg klart å ta bilder av bordføtter, vedkorga og masse listverk...

Olivia har begynt å komme i monkeyalderen og jeg syns hun er ganske søt, men bildene yter henne ikke rettferdighet. Jeg tror jeg må gi opp bildeprosjektet mitt for jeg fikk litt dårlig samvittighet da hun tisset på golvet i ren og skjær skrekk over overfallsstrategien min ved bildetakingen... :(

Idag kom forresten stamtavlene på valpene, og de er nå sendt ut til respektive eiere. Ettersom jeg tenkte å beholde Nasse Nøff selv så rakk jeg jo selvsagt å registrere ham med oss som eiere, og nå står han på Dogweboversikten over hunder vi eier...

Jeg sendte en mail til Berit Klausen ved registreringsavdelingen i Norsk Kennel Klub for ei god stund tilbake der jeg forklarte situasjonen, og sa at Nasse Nøff hadde fått nye eiere og at han ikke skulle stå registrert på oss. Idag fikk jeg en hyggelig mail tilbake fra Berit Klausen der hun sa at ettersom jeg hadde sendt mailen for lenge siden, men at den ikke hadde kommet frem på grunn av ferieavvikling, så skulle hun registrere Nasse på de nye eierne med en gang.

Da sparer jeg 450,- kroner i omregistreringsavgift og det sparer mye tid. Nå er det ikke lenge igjen til jeg kan sende stamtavlen til Nasse Nøff m/eiere...!

Tusen takk til snille Berit Klausen! :)

Jeg må si at jeg aldri har opplevd noe negativt med NKK. Jeg har hørt folk si litt ymse om NKK, men jeg tror vi har vært usedvanlig heldige med registreringsdamen vår :):)

Tjukke Kittymagen

2011-10-12T13:58:00.000-07:00

Ikveld var jeg innom Hello Kitty for å se om det var antydning til valpemage eller om det ikke ble noe av parringen lell.
Vi var jo på ultralyd med Kitty litt tidligere og der kunne de se hvertfall én valp, men jeg håper det er to valper. Fødselen blir som regel litt tyngre når det bare blir en valp, og dessuten er det kjedelig å være valp når man ikke har noen søsken å leke med...

Kitty har antydning til mage, men hun er ikke kjempestor. Hun er ganske symmetrisk i magen, men det trenger jo ikke være tegn på to valper. Det kan jo hende det er en valp som ligger midt på...

Jeg klarer ikke å reise bort uten å være sikker på hvor mange valper det er i tjukkemagen. Forverten Mona skal ta imot valpen(e) og hun får ta kontakt med veterinærvakta om hun skulle ha behov for det, men jeg håper Kitty klarer brasene selv om hun er førstegangsfødende. Kitty kommer fra selvfødende linjer, men det er ikke bare bare å presse ut en gigantisk valp, så derfor bør alle sammen krysse det som krysses kan... !!

Dagens quiz...

2011-10-12T07:40:00.000-07:00

Litt mørkt bilde, men så er ikke kvaliteten på bildene man tar med iPhone så innmari god...

Quizen består egentlig bare av et spørsmål: "Liker Albert å ligge i mamma's seng på natta?"

A) Det er helt grusomt!
B) Hadde vært bedre å ligge sammen med Bea som har løpetid.
C) Albert eeeelsker mamma'n sin og forsaker løpetisper til fordel for myke dyner og kløing bak øret!

Prinsessen på erten...

2011-10-12T06:57:00.000-07:00

Jenny er fullstendig nedrøytet etter siste kullet og er et sørgelig syn der hun tusler rundt med den beinete lille rumpa si. Jenny har til vanlig en imponerende pels med kraftig manke, men når fjærene faller så forvandles den lille bamsen til en præriehund med store ører...

Det er enda godt det finnes fine ulldekken å få kjøpt for det er kaldt ute nå og Jenny elsker å gå på tur. (Jenny er turkompisen til Emma og idag er det deres langtur. Emma har for øvrig lagt seg oppå joggeskoene mine for å være sikker på at hun ikke blir avglemt, men Jenny har en litt mer avslappet holdning oppå sofaputene.)

Her i huset har hver hund sin egen turkompis ettersom jeg syns det er enklere å gå med to hunder av gangen... (Stakkar Askedask har ikke noen turkompis, men så går han kun tur bort til postkassa og tilbake også da...)

Nå har jeg bestilt time til veterinær i neste uke for tannpuss og vaksinering. Nå skal alle få stelt seg før matmor skal ut på jobbereise og jeg hører lommeboka mi ynke seg allerede... :)

Dagens flaks...

2011-10-11T03:51:00.000-07:00

Idag måtte Albert tilbake til veterinæren for en liten sjekk, og foten ser bra ut! Det er egentlig bare et bittelite sår, men hele foten må bandasjeres for å sikre at bandasjen skal sitte på.
Nå tar det ca. en halvtime å kjøre fra veterinæren og hjem til oss, og da vi kom hjem så hadde selvsagt Albert klart å fjerne bandasjen selv..
(Takk og pris vet ikke veterinæren dette for jeg har nettopp skrytt av Albert og hvor veloppdragen han er som ikke biter på bandasjen sin. Neiiiida, sa jeg; Albert trenger ikke noen skjerm... Den kommentaren kom og beit meg i baken gitt...)
Men flaksen oppi alt dette er jo at jeg jobber i helsevesnet og har masse bandasjemateriell hjemme. Så da ble det bandasjering enda en gang. Hos veterinæren valgte de å sedere ham (bedøve ham) mens de foretok bandasjeskifte, men etter å ha blitt tatt på fersken i å rive av bandasjen jeg nettopp hadde betalt for, så turte ikke Albert gjøre annet enn å ligge musestille mens jeg la enda en ny bandasje...

Nå har jeg skrevet blogg i noen år og ei stund etter at jeg startet så satte jeg inn en teller på antall treff på siden. Nå ser det ut til at telleren kommer til å gå ut om ca. 800 treff til. Selv om det ikke er så mange som kommenterer i bloggen så ser jeg at det er ganske mange som er innom i løpet av en dag, og det er jo veldig artig...

Griseflaks...

2011-10-09T12:22:00.000-07:00

Kun 2 uker igjen til jeg drar, men nå er antallet pommer hjemme overkommelig (syns jeg!!)...
Nå har jeg plassert Teodor hos forvert i Trondheim. Teodor bor sammen med mor og datter Messell i byen, og han trives visst veldig godt. Ikke dumt å bo et sted man blir bortskjemt vettu...

De som bor hjemme nå er: Bea, Albert, Askedask, Olivia, Jenny, Punsel og Emma... Å ha bare 7 hunder hjemme er jo helt snålt... Og de fleste som bor hjemme nå er bare maskoter så da blir det lite utstillinger fremover. Jeg savner litt å dra på utstillinger, spesielt når det er storutstillinger som vi har brukt å dra på, men akkurat nå har jeg ikke tid til å reise på utstillinger lell....

Det er jo ikke noen hemmelighet at Askedask har så dårlige knær at han kan kalles en veltepetter, men ingen veterinærer har hatt lyst til å operere ham. Nå øyner jeg likevel et håp for veterinæren som fikset Albert fortalte at de også kunne operere patella luksasjon... altså de kan visst operere veltepettere også...
Jeg krysser fingre og tær så jeg blir blå. Dessverre ble ikke Askedask forsikret før han var ca. 5 mnd gammel så derfor vil ikke forsikringen dekke en slik operasjon, men jeg betaler gladelig 100 000,- om det kan gi Askedask et normalt livsløp... :)
(Nå må jeg bare be til den store lottoguden for nå har både stekeovn og vaskemaskin streiket her... Griseflaks kalles det!!)

Hvordan unngå OOPS og OOIII

2011-10-08T02:28:00.000-07:00

(Nå skal jeg reise bort i to måneder og jeg vil derfor ikke være like tilgjengelig på tlf og mail. Jeg har derfor skrevet små tips til den som føler den trenger det ;))

Nå syns jeg ikke at alle tisper burde få valper. Det er ingenting som tilsier at tisper blir mer harmoniske om de får et valpekull, og det å tro at de vil savne "egen familie" når de blir gamle er bare b***sh**. Pardon my french! ;)
Men om man bestemmer seg for å få et valpekull så må man sette seg inn i elementær avl og oppdrett.
Det er en del likheter mellom menneskefødsler og pomfødsler, selv om det er to vidt forskjellige raser, men jeg tenkte å nevne to ting som er veldig viktig! Om du husker det så kan du unngå både oops og ooii...

1) FYSISK FORM:
En fødsel er hardt kroppsarbeid. Man trenger muskler; kraft, energi og utholdenhet.
Om du vurderer å parre tispen din så husk at hun ikke skal være overvektig eller undervektig.

Om tispen er undervektig så vil hun ikke kunne dele næring med valpene, de vil bli små og svake. Husk at det mor får i seg av mat og drikke, det går over til valpene også. Hos mennesker vil det disponere for ryggmargsbrokk om mor ikke får i seg nok folinsyre før svangerskap/og i de tre første månedene av svangerskapet. Hos hunder er det viktig å fore med et bra fullfor, og i tillegg kan man gi e-vitamin i form av feks. hvetekimolje. E-vitaminer vil høyne fertiliteten.

Om tispen er overvektig så vil man ha større risiko for store valper som gjør fødselen vanskelig, og man kan risikere at man mister både mor og valper under fødselen.
Man må huske at fett ikke bare ligger utenpå kroppen. Hos overvektige vil det også være fett i kroppens hulrom noe som gjør at fødselsveien blir smalere. Det sier seg vel egentlig selv at det blir komplikasjoner med å få ut valpene om fødselsveien blir smalere og valpene større...

Om tispen er i dårlig fysisk form så risikerer man at hun ikke orker fødselsarbeidet og man vil kunne miste både mor og valper. Om tispen ikke klarer å gå turer på 3-4 km så vil hun heller ikke være fysisk skikket til å føde valper.
(Jeg fortalte dette til en dame som tok kontakt med meg pr. tlf en gang, hvorpå hun repliserte: "Jammen, ***** klarer ikke å gå på turer og det er ikke fordi hun er i dårlig fysisk form, men hun har sånn patella shø". )
Nå har jo alle hunder patella (kne*), men når man har patella luksasjon (kne lukserer) som gjør at hunden ikke er i stand til å gå på tur så SKAL IKKE hunden brukes i avl!

Om man sørger for at tispen er i fin fysisk form og i normalvektig tilstand så har man gjort det man kan for å unngå en del oops og ooii.

Det er derimot noe som er like så viktig for fødselen og det er noe man kan påvirke som fødselshjelper...

2) FRED OG RO:

Hos både mennesker og hunder så er man avhengig av at man føler seg trygg for at fødselen skal forløpe normalt.
Om tispen blir stresset så vil hun skille ut adrenalin som gjør at fødselen stopper opp. Slike fluktmekanismer er viktig i naturen hvor mor må kunne stoppe fødselen for å ha mulighet til å rømme om hun skulle komme i en truet situasjon. Problemet med at fødselen stopper opp er derimot at valpene kan stå for lenge i fødselskanalen, noe som medfører at de ikke får oksygen, og de dør.
Så når tispen skal føde så må hun være et sted hun føler seg trygg og da bør du gjøre istand valpekassa i lang tid før fødsel slik at hun føler seg fortrolig med den.
Selv om det er en spennende begivenhet for familie og venner at det skal komme valper så bør man ikke ta med masse ukjente folk på fødselen. Når tispen skal føde så må du ta imot selv. Og barna dine, vennene dine, eller "postmannen" skal ikke være med for å være nysgjerrig! En fødsel er ikke underholdning! :)
Man må gjøre klart alt man trenger før fødselen, for når fødselen starter så må man være sammen med tispen hele tiden. Hos mennesker vil fødselen kunne stoppe opp om den fødende blir overlatt til seg selv, og slik er det hos hunder også. Om tispen føler seg trygg så vil hun slappe av og la valpene vandre ned i fødselskanalen. Om hun blir engstelig så vil hun stramme musklene og hun vil dermed hindre naturlig progresjon i fødsel. (Det er nesten ikke lov å gå på do altså! ;))
I føderommet så skal det være rolig, dunkelt og passe varmt. Man skal unngå å undersøke tispen hele tiden, men man må være obs på at man må kunne hjelpe til om hun ikke klarer det selv. (Står valpen fast i fødselskanalen så har man ikke mange minutter på seg før den dør!)
Det skal ikke være for varmt i rommet for da vil ikke tispen klare å slappe av. Valpene har høyere temperatur enn tispen, men om mor blir overopphetet (feber eller for høy temperatur i rommet) så vil valpene i magen reagere med stress og de får økt hjertefrekvens. Dette er ikke gunstig for da vil valpene bruke opp ressursene sine.
På den annen side så er det viktig at det ikke er kaldt i rommet for valpene trenger varme når de blir født. Valpene taper mye varme når de er våte og det er derfor viktig å frottere dem godt etter fødselen...

3) OM FØDSELEN STOPPER OPP!

Om fødselen stopper opp så må man ikke få panikk og stresse, det vil nemlig gjøre ting mye, mye verre. En stresset matmor = en stresset tispe!

Jeg har hørt at mange oppdrettere har sprøyter med oksytocin liggende hjemme som de kan sette selv for å fremkalle rier. For all del: NEI, NEI, NEI!!!
For det første kan man overdosere. Kroppen skiller ut eget oksytocin og om man tilfører oksytocin i form av sprøyter så vil kroppen stoppe egenproduksjon. Man kan da risikere at livmor ikke vil trekke seg sammen etter fødselen og mor kan dø....
Hos mennesker er man livredd å sette for mye oksytocin for enkelte foster tåler ikke påkjenningen av det ekstra riearbeidet, og det vil da fungere som gift. Oksytocin er et farlig legemiddel og bør ikke gis uten at man vet hva man holder på med...

En annen grunn til å ikke sette oksytocin er det faktum at du må ha en åpen mormunn om man skal fremkalle sterkere rier. Om man ikke har full åpning så vil livmor revne om man setter oksytocin, og det sier seg selv at da dør jo både mor og barn.

Men, om du skal prøve å få fart på fødselen. Først og fremst bør du ta med tispen ut for å tisse. En full urinblære vil være et hinder i fødselen, og tispen bør derfor få tilbud om å tisse en gang i timen.
Om tispen har tisset og det fremdeles ikke er fart i riene så prøv å gi henne mat. Tar fødselen lang tid så kan det hende hun har brukt opp all energien sin.
Og til syvende og sist: Det beste rådet jeg kan gi for å fremkalle rier er å ta på seg en steril hanske (fås kjøpt på apotek) og bruk en glidekrem på pekefingeren. Før fingeren forsiktig opp fødselskanalen. (Husk fødselskanalen er krum). Når du kommer inn til mormunnen så kan du stryke fingeren forsiktig mot kanten. Kroppen vil tolke denne berøringen til at det ligger en valp i fødselskanalen og det vil utløse kroppens egen oksytocinproduksjon, og tispen vil få sterkere rier...

Om det ikke er full åpning så må du ta kontakt med veterinær. Om det er full åpning, men at dette tipset ikke fører til progresjon i fødselen så må du også ta kontakt med veterinær. Ha alltid nummeret til veterinærens vakttelefon i beredskap!

Og selsagt; når valpens hode fødes så må hinnene av med en gang!

Pussig nok så er det oftest oppdrettere med "noen kull på samvittigheten" som får problemer. Nybegynnerne har oftest ikke vett til å bli nervøs og redd, og dette smitter over på tispen også...

Så moralen i historien?
UVITENHET ER EN VELSIGNELSE! HOHO! ;)

Ukens sladder...

2011-10-07T09:18:00.000-07:00

Idag har vi vært til veterinær med Herr Albertsen. Han har klart å få revet av et korsbånd og måtte derfor inn til veterinær for å operere inn et kunstig korsbånd. Albert fikk et ukontrollert fall fra sofaen da Rapunsel hoppet opp i sofaen og dultet borti ham. Albert datt ned og klarte på et vis å vri foten i fallet. Jeg trodde beinet hadde brukket også, men det var "heldigvis" bare korsbåndet. Det er kjedelig nok i seg selv ettersom det er vondt og tar lang tid å trene opp. Nå blir det fra 1-4 mnd med kjedelige lufteturer og ikkeno lek, og i noen dager fremover blir det antibiotika og smertestillende for Herr Albertsen. Han er dessuten barbert og går med bandasjert fot... Så nå tenkte jeg å være først ute med sladder...

"Har du hørt at Albert har så mye PL at han trengte operasjon? Og forresten så er han helt uten hår på bakparten så han har nok BSD også".

(For de som ikke skjønte det så var det en ironisk kommentar. Etter noen år i hundemiljøet så kjenner jeg lusa på ganglaget og skjønner at det blir sladder...)

For det første; Albert har faktisk hatt bra knær.
Over er en helseattest av Albert.

Jeg tok bilder av Albert tidligere i uka og han har pels både fram og bak... :)

Så vidt jeg vet er ikke fallskader og barbering arvelig, så de som har avkom etter Herr Albertsen kan slappe av...

På et vis var det "flaks" at fallet skjedde mens jeg var hjemme for det blir litt mer komplisert å lufte hunder i nærmeste fremtid. Albert må nemlig luftes i bånd, alene... Om han slippes ut i bakhagen sammen med de andre pommene så kommer de til å antaste ham ganske fort tenker jeg. Hundementaliteten er ikke barmhjertig; så når en hund er litt svakere enn de andre så blir han fort hakkekylling... :p

Nå krysser jeg fingre for at Albert skal bli fort frisk. Det er ikke moro å se på at hundene har det vondt og det er helt grusomt å høre at de hyler i smerte...

Snufs...

2011-09-30T14:44:00.000-07:00

Den nye familien til Nasse har tatt et bilde av ham i sin nye hjem. Jeg savner ham allerede... Nasse skal forresten hete Casper...
Og nå har jeg satt enda en hund ut til forvert... Nå har jeg jo nesten iiiiingen hunder igjen hjemme.. :( (Kun 7 stykker... )
Jeg syns det er forskrekkelig trist å sette vekk hunder jeg har fått et forhold til, men jeg prøver å si til meg selv at de får det bedre når de bor i familie hvor de får all oppmerksomheten og kosen de fortjener... Det sier seg vel selv at når man har flere hunder så klarer man ikke å gi alle like mye individuell oppmerksomhet.
Nå har jeg også bestemt meg for å pensjonere Selma (Pomdells Lucky Charm). Jeg var innom forverten idag for å ta en liten hårklipp på den enorme pelsen til Selma, og jeg innså at hennes appetitt ikke kommer til å være noen fordel ved et eventuelt fremtidig svangerskap. Jeg tror nok det er best at Selma får nyte pensjonisttilværelsen med så mange kamferdrops hun bare ønsker...

Nasse blir bytrønder!

2011-09-28T13:12:00.000-07:00

Idag reiste lille Nasse Nøff til sitt nye hjem og det var egentlig ikke så morsomt. Altså jeg tror nok Nasse får det flott som bytrønder, men det er veldig trist lell. Man blir fort knyttet til lodottene shø...
Nasse prøvde seg på et vågalt stunt idag også, nemlig å hoppe ned fra sofaen. Jeg fikk litt hjertebank i halsen med det samme han hoppet, men han er heldigvis en sunn liten sprettball så det gikk veldig bra. Det er ingenting galt med selvtilliten hans hvertfall... :)

Nå har jeg fått STAN sertifisering (fosterovervåkning) så jeg kan bare juble og vifte med tærne. Sertifiseringen varer i noen år før jeg må ta den igjen... :)
Jeg er spent på hva slags utstyr man har tilgang på i Ramallah og jeg gleder meg til å reise nedover nå, men det er litt blandet følelse. Jeg gruer meg til å være borte i lang tid fra familien min (og hundene), men jeg gleder meg til å oppleve noe nytt og se hvordan svangerskapsomsorgen i Palestina er i forhold til Norge.
Til uken kommer det Palestinske jordmødre til Trondheim og vi skal møte ordføreren sammen med dem. Jeg burde vel kanskje tørke støv av lebestiften i tilfelle man er så uheldig at man blir avbildet, men før den tid så skal jeg ha EI HEL FRIHELG! :)
Nå ser pommene litt ruskete ut så jeg må nok foreta litt pommestell innimellom slaraffenlivet jeg har tenkt å bedrive...

Små bobler i magen...

2011-09-23T13:08:00.000-07:00

N UCH SE UCH DK UCH NORD UCH Schæpomm's Gabbana og Hello Kitty av Machiggian skal bli foreldre i slutten av oktober. Jeg trodde egentlig ikke at hun skulle ha valper ettersom magen var veldig liten, men vi tok Kitty med på ultralyd lell, og der kunne de hvertfall se en bitteliten boble i magen hennes...
Nå har jeg bestilt flybilletter til Palestina til 24. oktober og da blir jeg ikke hjemme under fødselen... Heldigvis har jeg en veldig dyktig forvert som har drevet oppdrett av dvergpinscher og volpino tidligere, og hun så ikke mørkt på å være jordmor. Så da pustet Wiggo lettet ut og jeg sverger på at han skiftet farge fra hvitt til rosa på få sekunder... :)
Dette blir det siste kullet i år. Og da har vi ikke planer om flere kull før til neste sommer...

Jeg tror Wiggo ser litt mørkt på tiden jeg skal være utenlands, og hvertfall da han så at det var litt "urolig" i området jeg skal jobbe, men jeg er registrert hos UD og jeg satser på at de klarer å frakte meg ut i tilfelle det oppstår krigshandlinger i området vi befinner oss i...

Som en liten snill "gest" til Wiggo har jeg nå lovet ham at jeg skal selge Nasse Nøff og muligens skal vi sette en hund ut på for. Nå har vi ikke så mange hunder hjemme (kun 7 voksne + 2 valper), men det kan bli nok for Wiggo når han skal passe hus, hjem og barn, i tillegg til jobben sin. Ønsker du å være forvert eller å kjøpe en skjønn liten bamse så ta kontakt enten på mail: lillnmy@online.no eller på tlf: 92447143

That's the question...

2011-09-18T13:51:00.000-07:00

En nybadet Milo er klar for å reise til Stavanger til sin nye mamma i morgen. Milo blir 11 uker på onsdag så det er vel greit at han får flyttet "hjemmefra" nå... Milo er en snill kosebamse og det blir rart å ikke skulle ha ham hjemme...
Nå har vi Olivia og Nasse Nøff hjemme, og jeg vurderer frem og tilbake om vi skal beholde eller selge...
Olivia er ei lita bråkebøtte av en pomvalp. Hun er dominant så det holder og idag da vi hadde besøk av en annen pom (for øvrig en pom som kommer herfra) så jagde hun den stakkars damen rundt i hagen... Orker jeg å beholde enda en Schæf?? That's the question...

Nasse er en kraftplugg. En skikkelig teddybjørn...
Han har sykt mye pels (skikkelig stri med tonnevis av underull), og han har masse kropp... Han har et supert gemytt og beveger seg bra, men orker jeg virkelig å beholde enda en hannhund??? Dessuten kunne jeg ha ønsket meg en anelse bedre halefeste... :/

Dessuten har Teodor mislyktes i å imponere min "bedre halvdel", og nei, jeg snakker ikke om Emma, men Wiggo... Ettersom jeg reiser utenlands for å jobbe i slutten av oktober så er det Wiggo som får all jobben med pommene, og det er derfor mulig at vi må sette Teodor hos en forvert. Teodor er slett ingen problemhund, han er snill og grei, men er litt for "kosete". Teodor skjønner ikke helt at vi ikke kan sitte og klø ham bak øret dagen lang...
Så om noen vil være forvert så gi meg et pip...

Prinsesse Vilikke-av-Machiggian

2011-09-17T11:12:00.000-07:00

Jeg har prøvd å ta bilder av Olivia, men det er forferdelig vanskelig. Hun har alt for mye energi til å stå rolig og jeg tør knapt ha henne på stellebordet i frykt for at hun skal hoppe ned...

Neiiiiii... Vil ikke se i kamera....

Olivia på bordet med sikkerthetslenke (også kalt Wiggo)

Våt i toppen etter å ha lekt med Milo og Nasse... Hun er en søt dame, men det er ikke enkelt å få tatt bilder som viser det. Olivia er for øvrig blanding av Pom og Lemen, og vi hører henne når hun er misfornøyd. Olivia er pom-versjonen av Obelix. Istede for å dette i gryta med styrkedrikk så datt Olivia i gryta med selvtillit...

Lille Milo

2011-09-10T08:00:00.000-07:00

"Marshmallow av Machiggian" alias "Milo"... Prøvde å filme ham, men det er ikke bare enkelt når man er hjemme alene uten hjelp. Han vil nemlig susse på kamera... :p

Ikke nyklippa og nybada, men han er søt Eau Naturell lell :)

Video av Nasse Nøff

2011-09-07T09:23:00.000-07:00

Nasse Nøff lærer seg å gå fint i bånd... Ikke så enkelt å få en bra video...

Video av Milo

2011-09-07T09:10:00.000-07:00

Milo daffer over stuegolvet... Søt mann selv om han ikke er oppstelt for anledningen...

Nasse Nøff 9 uker

2011-09-04T09:31:00.000-07:00

Det er ikke verdens enkleste ting å ta bilder av pomvalper ettersom de har det veldig travelt med å rekke all lekingen før de sovner... Nasse Nøff har veldig kraftig beinstamme, enormt med pels i riktig tekstur og han ser akkurat ut som en teddybjørn. Han har veldig koselig gemytt, akkurat som sin pappa Albert. Idag har han vært ute i hagen og trent litt på å gå i bånd... Flinke minimannen! :)

Fremdeles våt i ansiktet etter bading, men søt lell... :)

Det er litt usikkert om Nasse blir for salg eller ikke, og vi har det ikke travelt med å selge alle valpene på en gang. Jeg la ut "broren" Milo for salg på finn.no idag, og det er allerede veldig stille i stua etter at Marve (som for øvrig har fått navnet Marco) og Nicki reiste til sine nye eiere i går... Det er litt jobb med pomvalper, men det er veldig mye moro med dem. Det er alltid litt tomt og trist når alle valpene har forlatt redet...

Da har to valper dratt...

2011-09-03T15:22:00.000-07:00

Helge Stein hadde førstevalget av valp og han ville ha Nysgjerrige Nils...

Nils skal skifte navn til "Nikki" og han skal flytte til Gjøvik...

Nikki med sin nye pappa... Han har hatt flere pommer før og jeg tror nok Nikki får det flott hos sin nye familie...

Nikki studerer sin nye pappa... Jeg er veldig fornøyd med valpekullet, og det er nesten litt trist å selge dem. De har korte, brede snuter og en fantastisk bra pels. Lykke til Helge & Nikki...

Og like etterpå kom familien Gran fra Frosta for å hente hjem sin nye lillebror. De led valgets kvaler og brukte litt betenkningstid før de klarte å bestemme seg, men til slutt falt valget på Marve. Hva Marve skal hete i fremtiden var visst ikke helt klart enda, men muligens Mojo?!

Marve er en flott liten skøyer og det er nok han vi kommer til å merke er borte.

Og da er det bare Milo og Nasse som er igjen hjemme... Begge flotte små bamser så det tar nok ikke lang tid før de flytter og det blir stille i heimen igjen... Vel, vi har jo den lille rampen Olivia som kan holde oss med underholdning fremover...

Og jeg må bare skryte av Kine Bjerkan med Dumle. Dumle er etter Jenny og han tok sitt andre cert i løpet av to uker idag på Steinkjerutstillingen og ble BEST I RASEN! :)

Hvilken bragd! :)

Lille Milo

2011-09-02T13:26:00.000-07:00

Nybadet Milo... Han er det enkleste pomvalpen som finnes. Han finner seg i bading og kloklipp, men det er én ting han ikke kan fordra - Å klippe ører! Jeg klipper skeivt hver eneste gang jeg skal klippe for han vrir seg rundt og prøver å sleike på saksa... :p

"Ja, det sa brura å´"... Både Milo og Marve er "smilepommer".

Masse ull, men lite skrik...

Prøvde å skulle ta et ståbilde av Milo, men neiiiiida, han hadde det alt for travelt. Enden på visa var at jeg måtte holde lodotten mens Wiggo tok bilde. Det er så typisk når man skal prøvde å vise frem en god holdning og så står han som en 50 kg's potetsekk...

Den stygge sannheten....

2011-09-02T10:53:00.000-07:00

I morgen kommer første valpekjøper innom for å hente hjem valpen sin, og da må jo selvsagt småttisene få seg et bad. Man kan ikke lukte tiss og morsmelk når man skal prøve å gjøre et godt inntrykk på den nye familien... Førstemann ut i ilden er Marve... Og her er den stygge sannheten om våte pomvalper...

Det finnes vel knapt noe sørgeligere syn enn våte pomvalper...

Fremdeles våt i ansiktet og dypt fornærmet over bading, føning og kloklipp. Makan til tortur...

Nesten helt tørr og ser litt mer pomaktig ut... Marve ser ut til å bli en flott liten mann...

Marve bruker ofte å smile, men det var ikke mye smil å få etter badingen altså... One down, three to go... Heldigvis tar det ikke lang tid å bade en valp...

Idag var vi hos veterinæren med valpene og alle bestod med glans. De har perfekt bitt, ballene der de skal være, og de er friske og raske... Og jeg må bare skryte til jeg skjemmes; Veterinæren sa nemlig at de var flotte valper og at de hadde usedvanlig god pels! :)

Matmor vokste noen cm (i høyden ;)) der altså...
Nå er valpene vaksinert mot Parvo og jeg må bare forberede meg på å ta farvel med dem. Aldri koselig å si farvel til smånuskene sine, men jeg tror valpene får gode familier...

Kriiiiig!!!

2011-09-01T10:09:00.000-07:00

HELDIGVIS var Jenny frisk som en fisk idag, og jeg kunne spart meg masse bekymringer, men jeg tenker ALLTID det verste når det oppstår skader på voffsene mine. Jeg skjønner ikke de som påstår at tisper er enklere enn hannhunder. Det stemmer hvertfall ikke for pom!
Jeg har aldri slåsskamper blant hannhundene mine, og om de blir uenige så er det mye brusing med fjær og sparking med bakbeina, men de skader aldri hverandre. Tispene derimot, de kjemper om rang og godbiter...
Altså pomtisper er sta og stri, hannhunder er snille små lam. Stikk i strid med menneskeverdenen! ;)

Her blir Bea angrepet av 6 uker gamle Olivia, og Milo står bakom som oppvigler...

ANGRIIIIIIP!

Nils & Marve har "syforening" for seg selv i pomhagen...

Nasse Nøff nyter finværsdagene i avslappet positur...

Lykken er å ha sin egen pinne å forsvare...

Nasse på vei opp trappa med Nils hakk i hæl...

Nils & Milo...

Milo og Nils igjen....

Olivia 6 uker elsker å småsloss med de eldre tispene... Enda en slåsskjempe IN SPE...

Ikke enkelt å ta bilder av Olivia for hun står aldri i ro. Utrolig hvor mye energi som rommes i en liten kropp...

Tante Molly

2011-08-31T13:38:00.001-07:00

Tante til Nasse og Nils er Molly, Polly's søster, og idag fikk jeg bilder av henne. Jeg har ikke sett henne siden hun var valp, men jeg syns absolutt hun ser fin ut. Molly var veldig lik Nysgjerrige Nils da hun var valp. Hun var akkurat like grå i pelsen og jeg trodde nesten hun skulle bli kremfarget. Molly's kennelnavn er "Frozen Snowflake av Machiggian" og hun fikk navnet fordi hun var helt grå i pelsen, men neida hun ble ganske så orange. Det er ikke alltid enkelt å spå farge på hundene altså...

Lille Molly. Storesøster Polly er hakket større og har en matchvekt på 2,1-2,3 kg.

Molly's eier, Anita Skedsmo, sa at hun ikke hadde stelt opp Molly før bildene, men jeg syns hun ser flott nok ut lell.

Anita gjør en veldig god jobb med Tassen (etter Jenny) og Molly (etter Selma), og på siste utstilling på Bjerke plasserte Molly seg som nummer fire i tispeklassen. Ikke verst bragd det! :)

Akkurat nå går jeg rundt og bekymrer meg igjen. Jeg kjørte en tur på butikken idag og hadde hundene løse i stua som vanlig, og da jeg kom hjem igjen så haltet Jenny. Jeg har ikke peiling på hva som har skjedd og Jenny hyler ikke ved berøring, men hun tramper heller ikke nedpå på høyre bakbein. Jeg kan heldigvis ikke kjenne brudd, men jeg frykter at Punsel har vært ute i krig med Jenny (eller at Emma har vært pøbel. Det hender nemlig det også...)

Jeg tenkte å avvente ettersom hun ikke hyler, men i morgen tidlig så må jeg nok ha henne med meg til veterinæren om det ikke har blitt bedring...

At det går an å bli så bekymret for hundene sine... Jeg er helt nervevrak når hundene feiler noe og ser alltid for meg det verste, og så blir jeg irritert på Wiggo som ser så alt for avslappet ut!! :p

Krysser fingre og bein for at hun "bare" har blitt bitt og er litt øm... Huff og huff... Nå får jeg sikkert ikke sove i natt! :p

Prinsessen på erten...

2011-08-30T13:30:00.000-07:00

Rapunsel heter egentlig "Eugenios Aquarius", men man kan vel ikke akkurat si at hun er overbegeistret for vann. Hun hater regn og hun misliker å vaske håret, men mest av alt misliker hun at Hedda tømmer brus i nakken på henne (wonder why?!).
Idag var Hedda uheldig igjen og da måtte Punsel i dusjen. For Punsel er det jo dobbel straff å bli marinert i brus for deretter å bli kastet i dusjen. Vel egentlig kan man vel kalle det trippel straff for Punsel misliker også føneren...
...Men ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Som nydusjet får Punsel lov til å ligge i fotenden til Wiggo i natt. Vanligvis ligger hun i sofaen (oppå pledd og puter) om natta så hun lider ikke noen nød, men kirsebæret på toppen er å ligge inntil Wiggo's hårete mannelegger...
Halleluja!

Oreo Cupcake av Machiggian

2011-08-30T05:16:00.000-07:00

Her er vår nyeste lille sjarmtroll, Olivia, som blir seks uker gammel i morgen. Hun er minst i flokken, men lar seg ikke pille på nesen av den grunn. Hun er like vilter i leken som sine 8 uker gamle "storebrødre". Oreo alias Olivia er kort og kompakt, og går med hevet hode en dronning verdig. Hun er derimot ikke så veldig medgjørlig ved oppstilling til bilder så det ble bare med forsøket idag...

Bare 1 valp ledig :)

2011-08-28T06:53:00.000-07:00

Over: Nasse Nøff 8 uker gammel og straks leveringsklar. Ikke spesielt fornøyd med å bli tatt bilder av idag gitt... Kennelnavn: " Nasse Nøff av Machiggian"

Ikke så aller verst å stå når man bare får leverpostei på skje... (Nasse)

Ikke heeeelt velvillig med å måtte posere... (Nasse)

Fin liten mann. Blir vanskelig å selge valpene denne gangen for jeg liker dem alle veldig godt... (Nasse)

Over Marve 8 uker. Kennelnavn: "Mockingbird av Machiggian", og det passer ham bra. Han er en liten skøyer som elsker fart og spenning, og han elsker å erte resten av valpene...

Marve kommer til å få en dyp rødfarge og jeg syns han er en søt rakker. Han er veldig spretten og spenstig, og jeg tror han blir en bra agilityhund om han får prøve seg på det....

Marve med maur i baken... Det var helt umulig å få bra bilder av ham oppstilt for han hadde lyst til å hoppe ned på golvet. Ungdommelig overmot kaller jeg det....

Over: Nils. Minstebamsen i flokken. Kennelnavn: "Nysgjerrige Nils av Machiggian"... Han er en søt kosebamse som elsker å bli klødd bak øret...

Nils på bordet... Han sier ikke neitakk til leverpostei han heller, men han kunne vel helst tenke seg å spise hele skjeen...

Ikke enkelt å stå pent når man holder leverposteien så langt unna at man må strekke seg...

Over: Den lille blonde mannen i flokken: Milo. Kennelnavn: "Marshmallow av Machiggian", og det passer ham bra. Han er søt som bare det og ser ut som en liten marshmallow... Man får nesten lyst til å dyppe ham neddi kakaoen...

Milo lurer fælt på hva matmor finner på. Makan til uro når man prøver å sniffe opp hvor leverposteilukta kommer fra...

Milo... Søtere enn sukker...

Til søndag kommer Helge som har førstevalget på valp. Hvem han velger aner jeg ikke, men etter det blir det fritt valg for de to andre som venter på en lodott. Alle valpene har veldig mye pels, og de er veldig bamsete.

Av og til hender det man får pommer som ligner små hagenisser eller det som verre er; men denne gangen føler jeg at vi har vært råheldige. Alle valpene er veldig pene, og med et supert gemytt...

Nå er det bare 1 valp igjen og jeg har fremdeles ikke satt inn noen annonse på dem. Om du ønsker deg en flott liten pom så ta kontakt på mail: lillnmy@online.no

Hipp hipp hurra!

2011-08-13T07:51:00.000-07:00

Gratulerer til Kine, Tormod og Dumle med flott utstillingsresultat idag. Dumle tok cert og beste hannhundplasseringen i hard konkurranse med en flott championhanne...

Dumle kommer fra vårt oppdrett så det var minst like moro for meg! :p

Dumle heter "Gambler av Machiggian" og kommer fra Jenny's forrige kull. Jenny får med andre ord knakende fine valper...

Dumle tok til slutt BIM-plasseringen og Camilla Kristoffersen med "Tova" (en flott tispe fra Roar Skoli sitt oppdrett) tok BIR-plasseringen og etterfulgte det med å bli BIS2. Grattis så mye til Terje og Camilla også...

Det var første juniorutstilling for Teodor, og vi var veldig spent ettersom han mangler litt utstillingstrening ettersom mor er på reisefot hele tiden. Teodor gjorde det slett ikke verst og ble plassert nummer 1 i juniorklassen med "Excellent". Han fikk derimot høre at han gjerne kunne hatt mer attityde i ringen, men hver og en daffet litt i den stekende sola. I morgen er en ny utstillingsdag og da tar vi med pølsebiter istede for kjedelige hundesnackbiter....

Gratulerer til Janne Holmli som stilte "Lykke" (Just my Luck av Machiggian) til andreplass i juniorringen med Excellent og CK.

Grattis til Bodil som fikk Excellent på "Kaisa" (Drops Of Champagne av Machiggian) og til Tone Larsen som fikk Excellent på "Saga" (I Am Legend av Machiggian).

Teodor og matmor som svinser rundt i ringen...

Fra venstre: Kjell Rune R. med "Baicko" som ble nummer to i juniorklassen. I midten Bodil F.S. med "Meeko" som tok tredjeplass i juniorklassen. Og til slutt Taa Palati's Ca. Teodor Katsugi som tok førsteplass...

Flukten fra hønsegården...

2011-08-12T05:09:00.000-07:00

Hjæææælp, vi er innestengt... Valpene har en innhengning i bakhagen som de helst ikke vil være inni. Store plenen og de voksne pommene frister mer enn "hjemmets seks hjørner"... Fra venstre: Milo, Nils og Marve...

Lille Olivia var med ut hun også, men hun ble så fort sliten så hun fikk gå inn igjen ganske snart. Her har utbryterkonkurransen startet. Ikke noen overraskelse at Milo og Marve er i front av utbryterligaen... Bak står Nasse og til høyre står Nils...

Dristige Marve sniker seg inn på nakenhunden... Rapunsel har nemlig en veldig morsom hale som man kan henge seg fast i...

Og flukten er i gang med Marve i spissen like bak mamma Jenny...

Nysgjerrige Nils tar en pust i bakken etter en slitsom flukt...

Stakkar valpene har ikke fått klippet ørene sine, men jeg syns de er søte Eau de Naturell også :)

Jeg tipper at Nysgjerrige Nils blir en anelse lysere enn Albert. Altså orange sobel...

Nasse Nøff... Nasse ser veldig mørk ut, men han begynner å lysne både i ansikt og på kropp, og han får nok samme farge som Albert...

Milo...

Og helt til sist; Marve... Litt misvisende for Marve er alltid fremst i rekken der det skjer... LA8PV til tjeneste :)

Marve begynner å bli mer og mer rød for hver dag som går...

Noen som kan komme med gode kennelnavn på M? Jeg vurderte Mugshot og Mudpie, men jeg ble visst nedstemt på hjemmebane...

Storfint besøk fra Selbu

2011-08-09T10:44:00.001-07:00

Bertil's lillebror, Niklas, er fire måneder nå og var her på besøk for første gang. Bertil er Polly's lillebror som vi solgt til Lise & Morten i Selbu. Bertil begynner å bli en voksen og dannet mann med flott gemytt. Bertil har forandret seg mye siden sist jeg så ham; han har fått mer macho mannefjes, masse pels og han har fått mye mer kropp siden sist. Lise & Morten er derimot like flotte og hyggelige som de alltid har vært! :)

Til venste Nasse Nøff, Lise & Niklas med Marve i fanget. Marve bruker være den rolige, sindige lille valpen som foretrekker å kose seg i fanget, men idag hadde han visst spist kengurumat for han hoppet rundt og lekte seg som bare det...

Fra venstre; mamma (& bestemor) Jenny. Pelsdotten Milo i front, Niklas, Lise, Marve, Nysgjerrige Nils og Hedda Aurora... Valpene ble veid igjen idag og de veier ca. 500 gram alle mann. Helt fin vekt på fire machomenn! :)

Pr. dags dato ser det ut som Marve arver mamma Jenny's fine røde farge, Milo blir lys orange og turbobamsende Nasse & Nils ser ut til å bli orange sobel. Jeg hadde planer om å få tatt bedre bilder av firlingene, men det ser ut som jeg har for få timer i døgnet. Bedre bilder kommer snaaaart!

Valpebesøk

2011-08-07T11:23:00.000-07:00

Idag har valpene hatt besøk av en familie på frosta. Jenny sine valper har blitt 4,5 uker gamle og Polly's valper har blitt 4 uker gamle. På bildet over er "Milo" fra Jenny's kull...

Nok et bilde av Milo... Stakkar liten mann har ikke fått klippet ører og poter for anldningen, men ettersom vi kom hjem fra Tyrkia på fredags kveld har ikke valpeklipp blitt prioritert...

Kraftpluggen "Nasse Nøff" fra Polly sitt kull... Macho med stor M...

Og til slutt et bilde av minstemann i flokken; "Nysgjerrige Nils". Han er også en machomann... Alle valpene har masse pels og flotte hoder så det er ikke enkelt å velge seg en valp. Nå har jeg allerede lovet å gi en mann ved navn Helge førstvalget, men det blir nok ikke enkelt å velge blant de tre resterende likevel...

Etter vi har kommet hjem fra ferie har jeg prioritert å bade hunder og barbere nakenhund, og i tillegg har jeg klippet klør/poter på ørti hunder, men likevel er jeg langt fra ferdig. Må nok bare sette alle kluter til om jeg skal rekke over alt før jeg må tilbake på jobb.

Teodor skal stilles ut til helga så jeg må nok bade og klippe ham også. Sørgelig nok har Teodor bestemt seg for å røyte nå og han ser stusslig ut. Det er nesten så jeg har lyst til å trekke ham fra utstillingen, men shit au.

Ønsker alle sammen, stort og smått, velkommen til dobbelutstilling på Soria Moria til helgen.

Break a leg! (Ikke bokstavelig ment!)

Smått...

2011-07-20T11:43:00.000-07:00

Småtassene til Polly... Nasse Nøff til venstre og Nysgjerrige Nils til høyre... 2 uker gamle og veier respektive 260 og 268 gram. Nysgjerrige Nils er litt lysere rundt øynene enn Nasse Nøff så de er ikke helt umulige å skille...

Hipp hipp hurra for Olivia!

2011-07-20T07:58:00.000-07:00

Olivia har bursdag idag for hun ble nemlig født klokken 09.30 i morges... Jeg trodde ikke det skulle komme noen valper nå, men Olivia er en kløpper på å gjemme seg. Det finnes jo verre overraskelser enn sprell levende frøkner som hopper ut i verden. Fødselen startet nemlig klokken 9 og halvtimen etterpå var alt over.

Hadde bare alle fødsler vært sånn... Og det var god timing for dette er eneste fridagen min...

Olivia er ikke veid enda for mamma'n er alt for opptatt med å amme og stelle den lille, men Olivia er en liten, kort og kompakt dame...

Lykken er...

2011-07-17T02:55:00.000-07:00

.... å være 3 og et halvt år og få lov til å kose med valpene helt alene (nesten)...

Valpene til Polly er 8 dager gamle og de begynner å bli litt mer ulike. Nysgjerrige Nils er liten (194 gram idag) og Nasse Nøff er litt mer bamsete (214 gram idag). Nysgjerrige Nils misliker sterkt å ligge alene og protesterer høylytt om storebror og mor går fra ham. Nasse Nøff er en lat liten sak som elsker å rulle rundt på saueskinnet og bli strøket på magen...

Valpene til Jenny er tjukke småbamser. Milo (den orange) har supertjukk pels og veier 264 gram idag. Marve (rød sobel) er 260 gram idag og ser ut til å få et flott hode... :)

Triste saker...

2011-07-16T03:53:00.000-07:00

Idag reiste Maud (Drops of Brandy av Machiggian) til sin nye eier, Mona Sørlie Røstvik, i Trondheim. Maud selges som en familiehund grunnet at hun er så bittelita. Maud kan dessverre ikke brukes i avl, og ettersom vi begynner å ha en ganske stor flokk med maskoter her hjemme så bestemte vi oss for å selge henne. Håper Maud får et flott liv sammen med sin nye familie.

Selv om det er et godt gjennomtenkt valg, og vi vet at Maud får det bedre med færre hunder å kjempe om oppmerksomheten med, så er det kjempetrist. Jeg har hatt Maud fra den dagen hun ble født hjemme hos oss til hun reiste nå. Maud blir 3 år den 27.07 så hun har vært del av familien vår lenge...

Maud med sin nye familie... Maud får en lillebror med på kjøpet ettersom Mona eier en liten valp fra Posh Paws Kennel. Jeg håper det går bra fremover, men akkurat nå så kjenner jeg at jeg ikke kommer til å bli lei meg om hun kommer i retur heller... :)

Lykke til Maud! Håper du får et flott liv...

Nasse Nøff

2011-07-15T11:23:00.000-07:00

Sol, sommer og frihelg! :)

Nå har jeg nettopp vasket hannhundmager og klippet klør. Småpusling som er et ork når man har full timeplan er i grunnen ikke like kjedelig når man har fri i to dager...

Nå har jeg omsider klart å se forskjell på Pollyvalpene, men det er ikke enkelt. Jeg må holde dem samtidig og studere dem grundig for å se forskjell... Her er Nasse Nøff.

Verdens skjønneste lille grisunge...

Valpedilla

2011-07-14T02:50:00.000-07:00

Bildet over er av Polly sine valper; Nysgjerrige Nils og Nasse Nøff. Hvem som er hvem er ikke godt å si for tvillingene er identiske. Det er umulig å se forskjell på valpene enda. De ser akkurat like ut i ansikt, kropp og farger, og de veier på grammet likt. Det ser ut som to blåkopier av pappa Albert. Han så også sånn ut da han var valp. Han preger valpene mye ser jeg...

Dette er første gang jeg ikke har klart å se forskjell på valpene i et kull... Valpene vokser og trives, og Polly er ei veldig god mor... :)

Over er lille smultbollen Milo. Han elsker å bli klødd bak øret, og strekker seg ut og viser magen for å bli strøket over den lille tjukke valpemagen...

Lille Marve... En flott liten mann som er veldig trøtt. Han gjør vel ikke annet enn å spise, bæsje og sove...

Marve og Milo er valpene til Jenny, og Jenny elsker late dager i valpekassa. Jeg har tenkt at Jenny skal få nyte pensjonisttilværelsen her hjemme som ekstra-bestemor. Nå begynner vi å få en ganske stor forsamling med maskoter her hjemme, men nå har vi solgt en av dem...

Lille Maud på 1,6 kg skal reise på lørdag. Jeg solgte Maud som kosehund ettersom hun er alt for liten til å bli brukt i avl. Maud har vært hos veterinæren nå og fått vaksinasjon og helseattest. Maud har fått attest på 0+0 i PL. Jeg har nettopp fjernet tannstein på henne, og nå er hun vel ready to go... Det blir forskrekkelig trist... Jeg hater å selge/sette vekk hunder som har vært hos meg i noen år...

Smått, men godt...

2011-07-09T08:08:00.000-07:00

En av valpene som ble født idag... Ikke store mannen som kan ligge avslappet i en åpen håndflate... :)

Jordfar for første gang!!

2011-07-09T07:24:00.000-07:00

Wiggo debuterte som jordfar idag og det klarte han jo med glans... Jeg våknet klokka fire i natt av at det var uro i valpekassa og jeg tenkte at det kom til å bli fødsel idag. Wiggo fikk streng beskjed om å ta imot valper i tilfelle de kom før jg rakk meg hjem fra jobb idag. Så fra klokka seks i morges satt Wiggo og stirret på tispa, og ventet på fødsel...

Klokka 10 i formiddag fikk jeg melding om at det ikke var tegn til fødsel. KLokka 12.20 fikk jeg melding om at det nærmet seg fødsel, og 13.16 fikk jeg beskjed om at første lille gutten på 98 gram var født... 14.32 hadde nummer to kommet. Dette var en hanne som var prikk lik førstemann; samme farge, 98 gram og like i kropp og hode... 14.46 fikk jeg melding fra en fortvilet Wiggo som hadde tatt imot en hanne på 88 gram og han fikk ikke liv i ham...

Nå har vi to sterke småmus på 98 gram som henger fast i puppen for harde livet...

På bildet over er "Milo" som har blitt en sterk og stor mann på 128 gram idag...

På bildet over er "Marve" en liten plugg på 124 gram. Han er prikk lik Albert som han var nyfødt, både i farge og kropp, men litt mindre enn sin storebror...

Nå skal jeg omrokkere på damene slik at de nyfødte kommer inn på barselstua. Det er nemlig en veldig spent mormor (forvert) som ønsker å komme på besøk for å se småttisene... :)

Fredda'

2011-07-08T00:50:00.000-07:00

Fra venstre: Rapuntzel alias Punsel, Teodor alias FY og Ask alias Askedask... Teodor er en voksen mann nå og prøver å stige i rang så han markerer så snart han tror han kan slippe unna med det. Vi har sluttet med bleie på ham inne, men av og til så glemmer han gode manerer og det blir en del FY, men han er nå litt flink også da...

Marve og Milo har steget i vekt nå (Jippi). De veide 94 og 104 gram og gikk litt ned på første dagen, men nå idag veide de 104 og 106 gram :)

Ingen tegn til fødsel her hjemme, men vi venter i spenning. Egentlig passer det dårligst i kveld, ergo da kommer de sikkert... :p

Murphys lov slår som regel alltid til. "Det som kan gå galt, går galt!"

Og så vurderer vi om vi skal selge Maud nå. Ikke alltid enkelt å bestemme seg...

Oppdateringer...

2011-07-06T05:43:00.000-07:00

Det er ikke ofte jeg rekker å oppdatere bloggen for tiden. Jeg har hvertfall kommet hjem fra Ålesund og jobber på Levanger sykehus, og jeg har ikke så mye tid ledig for bloggskriving.
Hello Kitty og Jenny kom tilbake hit fra forvert ettersom de ble allergiske. Hello Kitty har fått seg nytt hjem etter at MANGE folk meldte sin interesse. Det er ikke noe problem å finne ivrige pom-fans altså...

Jenny var drektig og i går født hun to gutter litt før termin. Guttene veide henholdsvis 94 gram og 104 gram ved fødsel. En valp døde dessverre, men sånn er det på denne rasen. Det er himla vanskelige fødsler og det er ikke alltid det går bra.
Jenny gikk i fødsel i går formiddag og så stoppet fødselen mer eller mindre opp. Etter å ha ringt land og strand for å finne en ledig veterinær så kom vi til veterinærvakta på Verdal. (Min faste veterinær var nemlig frekk nok til å ta seg en ukes ferie... makan! ;))
Veterinærvakta kunne ikke hjelpe oss og vi ble henvist til veterinærvakt på Inderøy. Mens veterinæren ordnet klart til keisersnitt mobiliserte Jenny alle krefter og skviset ut en liten mørk gutt på 94 gram. Deretter reiste vi hjem med en pesende Jenny og valpen i valpekassa...

Så stoppet fødselen opp igjen... Jeg kjente opp i fødselsgangen og der lå det en livløs valp uten vann rundt seg. Jeg satte oksytocin for å få opp riene igjen og da kom det en liten kremfarget gutt. Dessverre død...

Så stoppet fødselen opp igjen. Jeg måtte kjenne etter i fødselsgangen igjen og denne gangen kjente jeg ingen fosterdeler. Valpen lå for langt opp og jeg måtte bare vente på at hun skulle kvitte seg med sistemann som jeg var overbevist om var død... Etter noen timers søvn begynte Jenny å presse igjen og denne gangen kom det en valp med mye fostervann rundt seg. En liten lysoransj gutt på 104 gram.

Valpene er veldig små og de var veldig svake da de kom til verden, men jeg håper de klarer seg nå...

Som om det ikke var nok med det så venter vi enda et kull om noen få dager. Jenny's småtasser blir onkler til valpene i neste kull... :) Vi har tatt ultralyd og det viser to valper. Nå håper vi bare at alt går fint og flott UTEN at vi trenger veterinær...

Veterinæren på Inderøy har forresten hjemmeside på www.dyrlegene.com

Hund til salgs :)

2011-06-17T12:39:00.000-07:00

Vi vurderer å selge "Maud" vårt lille b&t-sjarmtroll... Maud er bittelita og jeg mener hun egner seg bedre til kos og utstilling enn til avl... Maud er straks 3 år gammel og hun har to cert fra utstilling. Hun er veldig hengiven og elsker kos.

Vi har også en tispe og en hannhund vi vurderer å sette på for...

Om du er interessert så send en Mail til lillnmy@online.no

Hjælp...

2011-06-05T12:34:00.000-07:00

Vi skal bort på en ukes ferie i enten uke 30 eller 31.... Har noen lyst til å komme hjem til oss og passe hunder og valper? Hundebarnepiken ombestemte seg i siste liten... :p

Hundehelg i Ålesund...

2011-05-21T20:02:00.000-07:00

Nå håper jeg Emma får valper. Fikk melding fra Wiggo i går kveld om at Emma og Albert har hatt nok et heng. Emma er av den typen som aldri gjør noe halvveis. Om hun skal henge, ja da henger hun like gjerne en halvtime opp til en time.
I går sov jeg ca. to timer etter nattevakt før jeg tvang meg opp av senga for å dra på utstilling i Sunnmørshallen... denne gangen uten hund, og kun for å se på andres hunder. Litt mindre stress ja! :)
BIR og BIG voksne ble Taa Palati's Rumba Queen med sin unge handler Andrine. BIR og BIG2 valp ble Kjell Rune's Baicko. En skjønn liten pom-mann på straks ni måneder...
I tillegg til å se på mange andre flotte hunder så fikk jeg møtt Anne-Beth med kjæreste og Thira... Thira har blitt voksen dame på tre år, og hun har blitt mye mer harmonisk i proposjonene. Hjelper å få masse stri voksenpels og rikelig med ull... Pommer er mer delikate med masse ståpels altså... :)
Thira har mange bra kvaliteter og hun er helsort med klare, avgrensete tan-tegninger. Jeg gleder meg til å se valper etter Thira. Tror det blir bra om hun finner en liten B&T-bærer med kort snuteparti :)
Til helgen skal jeg hjem en tur og jeg gleder meg... For hundegale mennesker er det tortur å være uten hund i flere måneder... Men på tirsdag skal jeg besøke Marco. Marco flyttet til Mirjam og Arnfinn i Ålesund, og jeg gleder meg til å se ham igjen. Sist jeg så ham så var han bare en unghund... :)

Kryss fingrene for at det blir valper om to mnd :) Det gjør hvertfall jeg...

Hipp hipp hurra!!!!!

2011-05-16T12:55:00.000-07:00

Den 14. mai ble min mellomste datter Maria konfirmert. (Maria er den fineste jenta på bildet... :) Hun er også den eneste som kikker i kameraet.)
Jeg dro hjem fra Ålesund for å ordne til konfirmasjon og nå som den er over så er det på tide å dra "hjem" igjen...
I morgen, på selveste 17. mai, skal jeg busse nedover til Åsebøen 11, til min flotte hybel som ikke er oppusset på ca. 30-40 år.
Jeg kommer til å savne mann og barn, og hundene, men tiden går vel fort til slutten av juni... Ca. halvveis for denne gang...

Her hjemme skal hannhundene på oppfeiting etter seks løpetider på rappen. Albert, Teodor og Ask har gått betraktelig ned i vekt med løpetispene i samme hus. Nå har Emma løpetid, men resten er ferdig. Når hun er ferdigparret så blir det roligere her hjemme til Wiggo... :)

Home, sweet home...

2011-05-12T11:28:00.000-07:00

Fine jentene mine... Maria & Hedda Aurora :)

Punsel er en av tispene med løpetid og for at hun ikke skal bli parret av en pom så har vi henne helt adskilt fra hannene... Her står hun på en stol på kjøkkenet og speider ut på tispene som er i hagen foran huset...
Her har flere tisper løpetid og nå har også Emma kommet i løp. Nå håper vi på å få parret henne også... :) Det blir en spennende sommer...

Fineste lille primadonnaen min... Hun er en typisk liten prinsesse og selv om jeg hadde kjøpt masse klær til henne i gave så var det jukseøredobbene (klistremerker) som var mest stas...

Nå skal jeg være hjemme helt til 17. mai og det er litt godt. Greit å ta pause fra fosterlyd, fostervann, blod, skrik og stønn....

Bilder fra Ålesund...

2011-05-08T14:03:00.000-07:00

Mitt liv frem til slutten av juni... Ikke så stort rom, men fungerer fint til å studere og sove... Jeg tilbringer stort sett det meste av tiden på fødeavdelingen likevel...
Jordmorkaffe er oppskrytt. Jordmødre rekker nemlig nesten ikke å drikke kaffe...

Åsebøen 11... Home sweet home... I sjette etasje bor jeg på en liten hybel og der deler jeg bad, kjøkken, oppholdsrom og vaskerom med flere...

Hanne.... En jordmorstudent jeg deler hybelbad med. Hanne er ei veldig koselig jente fra Kongsvinger...

Ålesund er en fin plass... Masse vann og masse fjell....

Fint ja.... :)

Disse bildene tok jeg da vi besøkte Oksana, en medstudent...

Nå har vi ikke så mye fri, men vi har store planer om å ta oss en tur med båt til Geiranger mens vi er her. Jeg skal dra på hundeutstillingen i mai om jeg får fri. Og ellers kan vi shoppe litt på Moa, men jeg er som regel skutt når jeg kommer meg hjem fra vakt...

(Jeg bestiger ingen fjell for jeg har høydeskrekk og har ingen planer om å dette utfor stup.)

Etter vaktene er det greit å vaske av seg blod og fostervann, deretter spise, lese og sove litt... Det lønner seg å sove for man vet aldri når man blir oppringt om at man må komme på føden...

Til helgen skal Maria konfirmeres og jeg skal derfor hjem en snartur.... :)

Gleder med til å se mann, barn og hunder igjen...

Onsdag :)

2011-05-04T03:53:00.001-07:00

Her går livet sin vante gang. Idag gjør jeg akkurat det samme som i går. Og nå venter jeg på eksamensresultatet. Tiden går så seint når man venter, men nå skal jeg straks på seinvakt og ta imot masse barn så da går nok tiden fortere tenker jeg...

Nakenhunden har fått løpetid og blør masse, overalt... Jeg fikk tlf fra Wiggo i går hvor han lurte på hvordan man tok på tispetrusene... (hihi) Til Wiggo sitt forsvar så har jeg nettopp kjøpt nye, fancy tispetruser som ser litt snodige ut.

Så det så...

2011-05-03T04:27:00.000-07:00

Idag har jeg "fri" og det er sol, men likevel sitter jeg inne og skriver oppgave og praksisavtaler etc... Shaijt.... Jeg foretrekker å skrive oppgaver mens vi har skole. Når vi er ute i praksis så har vi mer enn nok å skrive på lell...

Jeg har fått masse spørsmål om hvem som har blitt parret og svaret er NADA... Ingen av tispene har ønsket seg barn i år. Men håpet for valper er her fremdeles; vi har nemlig to tisper til vi skal forsøke parre. Og der håper jeg på knallbra valper...
Og for dere som lurer på det så tar jeg ikke ultralyd av hundene mine når de er parret. Og uansett så er UL på hund og mennesker to forskjellige ting; man kan IKKE se hvilke kjønn det er på valpene. Man kan heller ikke se hvilke farger det er på valpene. Så dere som ønsker dere en B&T-valp må nok bare smøre dere med tålmodighet og se hva som blir født...

Takket være Hanne har jeg blitt hekta på Bendit Smoothie. Den med jordbær, bringebær og blåbær er magisk. Som godteri med god samvittighet :):) Ellers er Nescafe pulverkaffe et elendig substitutt for vanlig svart kaffe...

Nå har jeg bestemt meg for å reise hjem en tur den 11. Mai. Dere som har sendt meg Mail må vente på svar til da :)

Gratulerer!!

2011-05-02T11:38:00.000-07:00

Gratulerer til alle som stilte på Sunndalsøra og som gjorde det bra. Jeg så veldig fine bilder av både Janne m/Lykke, Bodil m/Kaisa, Tone m/Saga og Camilla m/Honey og Emily, i bloggen til Janne...
Vil du se bilder av flinke handlere og fiiiiine pommer så kan du kikke på bloggen til Janne: www.jannesverden.wordpress.com

Gjesp...

2011-05-02T07:29:00.000-07:00

Ting tar tid og ting går ikke alltid som planlagt... Det er litt irriterende å være langt hjemmefra og ikke kan bidra... Nå har ei tispe til kommet i løp og om ca. ti dager så skal "vi" parre... Denne gangen er det Albert som skal i ilden...
Krysser fingre og bein for at Wiggo får parret henne og at det blir flotte valper om to måneder...

Nå har jeg hatt en dagvakt og tre nattevakter på tre døgn og jeg kjenner hjernen er helt kokt... Vi har strålende vær nå, men får ikke sett mye av det når man sitter inne og skriver oppgave mellom vaktene...
Det er en grunn for at "jordmorkaffe" er sterk; det blir liksom ikke mye avslapping og mye søvn...

Reisebrev fra Ålesund...

2011-04-28T03:24:00.000-07:00

Jeg ser ut til å bli uten Internett mens jeg er i Ålesund. Har jo nett på iPhone, men det er begrenset hva man kan gjøre med det. Og jeg har nett på jobb, men når det fødes mange barn så har man ikke tid til å sitte på Internett...
Jeg skal hjem i midten av mai for min datter Maria's konfirmasjon. Mulig jeg får lagt ut bilder da...
Har hørt fra Wiggo at det har oppstått problemer med parringene. Tispene nekter visst å stå for hannene, men det er vel ei mening med alt...
Jenny (Damascusroad Designer Jeans) har fått løpetid og vi planlegger valper på henne. Hvem vi skal bruke er ikke helt klart enda, men skal si det så fort jeg vet noe...

Ålesund er forresten en veldig fin by, og vi har flott vær. Masse flotte fødedamer & søte babyer er det også :)
Ettersom jeg ikke får til å blogge så er jeg på Facebook. Lillian Nightingale Myhre :):)

Er uten Internett på pc'n og river meg i håret...

2011-04-25T07:50:00.000-07:00

Lørdag 23.april

2011-04-23T09:42:00.000-07:00

Timon går fra fang til fang.. Makan til kosebamse... :)
Hilde kom hjem fra ferietur idag og hentet med seg Jenny & Kitty hjem. Nå er det bare Timon som er "ekstrahund" her hjemme, men han merkes knapt. Nå håper vi at Timon får parret snart så han kan reise hjem til foreldrene sine. Tror nok han er savnet hjemme nå...

Timon i kjent tiggeposisjon. Og nei, han tigger ikke om mat, men han vil ha kos. Og han nøyer seg ikke med et lite klapp, neiiida, han vil strykes, kløes og klappes i timesvis...

Nå er jeg ferdig pakket og dette blir siste innlegg fra Verdal i denne omgangen. Nå skal pc'n pakkes ned og i morgen er jeg i Ålesund...

Krysser fingrene for at Wiggo klarer å parre tispene og at det blir valper til sommeren... :)

Fredag 22.april

2011-04-22T08:49:00.001-07:00

Maud har løpetid og vi har bestemt oss for å forsøke å parre henne nå. Ettersom jeg skal være borte i to måneder så kommer jeg hjem akkurat i tide til å ta imot eventuelle valper.
Jeg har prøvd å ta bilder av Maud idag, men ettersom jeg alltid tar bilder alene så blir det så som så med oppstilling. Maud er så ivrig at jeg ikke tør ha henne oppå et utstillingsbord for å ta bilder; poff så har hun hoppet ned fra bordet og brukket tusen bein i føttene :p
Her stod hun og logret mens hun ventet på at min yngste datter skulle miste en godbit på golvet...

Lille Maud er bare 1,65 kg så jeg er litt spent på å se om hun klarer brasene selv. Forhåpentligvis er hun like god på å føde som sin lille mamma Selma. Selma er lita, men skvetter bare ut valpene... :)

Idag har jeg klippet hund og vasket hus, altså inneaktiviteter i strålende sol, men fikk såvidt sett litt av sola da Janne og André kom innom med Lykke og Lita.
Lykke er en minipom på størrelse med Maud. Ettersom det er løpetid her så har vi skilt hundene i forskjellig del av hagen, men det hjelper fint lite å stenge Maud og Lykke inn i pom-hagen for de skviser seg bare mellom plankene i stakittgjerdet...

Torsdag 21. april

2011-04-21T07:52:00.000-07:00

Dagene går stort sett med til vasking av hus, vasking av klær og vasking av hunder, og laging av lister over hva som skal gjøres, når det skal gjøres og hvordan det skal gjøres... Jeg er sikker på at Wiggo klarer seg fint som hjemmealenepappa i noen måneder, men kontrollfreak som jeg er så vil jeg gjerne ha et ord med i laget... :p
Punsel var ikke med til veterinæren for fjerning av tannstein i går, men hun får pusset tennene sine grundig med elektrisk tannbørste så hun får nesten ikke tannstein. Det lille hun får av tannstein skraper jeg med tannskrape selv... :)

Punsel er grei å barbere og pusse tennene på, men hun liker det ikke så hun er lettet hver gang hun er ferdig og får godbiten sin...

Timon (Hummingbird av Machiggian) er her for å parre, men hittil har han ikke fått napp. Vi håper på små Timon'er om to måneder..

Timon røyter for tiden og idag børstet jeg av ham et tonn pels. Han er en snill, liten mann og han sovner mens han blir stelt... Artig skrue ja :)

Onsdag 20. april

2011-04-20T02:34:00.000-07:00

En smådopa Albert hos veterinæren...

Idag var det tid for tannpuss hos veterinæren igjen. Pommer får lett tannstein og selv om mine får Dentastix, tyggebein, Plaque Off i maten og jevnlig tannpuss så får de likevel tannstein.

Jeg anbefaler alle med småhunder om å ta tannstell på hundene sine minst en gang i året for hunder kan også få tannpine og tannkjøttbetennelse.

Veterinæren jeg bruker fjerner tannstein med ultralyd og hundene får bare en lett sedering før behandling. Narkose er litt skummelt til små pommer...

Nå ligger hundene smådopa i stua med blendahvite tenner og jeg har blitt noen tusenlapper fattigere...

Tirsdag 19. april

2011-04-19T12:46:00.000-07:00

Nå har våren kommet til Trøndelag og vi fikk ryddet litt i hagen. Naboene har ei svææær bjørk på tunet sitt og vi er så "heldige" at vi får alt løvet på høsten...
Vi fikk besøk av et hyggelig par fra Oslo idag som er på utkikk etter pom. Det er alltid greit at folk får se pommene "live" før de bestemmer seg for rase syns jeg. Dessuten er det veldig greit å møte folk personlig for å få et inntrykk av hvilken pom som passer best for dem... :)
Ettersom vi har Jenny og Kitty på ferie her, og Timon på elskovstur, så er det hvertfall fullt hus.

Bea har fått to medlemmer til i fanklubben. Timon og Teodor kjemper om rang og Bea's oppmerksomhet for tiden. Bea er derimot ikke spesielt interessert i noen av dem, men hun syns det er veldig morsomt å finne to lekepartnere som hun kan løpe fra...

Bea har vanvittig fart og er en av de få som faktisk klarer å holde følge med nakenhunden... :)

Mandag 18. april

2011-04-18T12:16:00.000-07:00

Idag dro jeg sørover for å hente hjem Timon (Hummingbird av Machiggian). Jeg dro til Stjørdal for å møte Bodil på "halvveien" og fant etter få minutter ut at Timon er nært beslektet med høns... Han ga kraftig uttrykk for at han mislikte å dra fra mor & far, men da han fant ut at det var pene damer som luktet godt på Verdaln så slo han seg fort til ro.

Timon har allerede rukket å sette på plass Teodor og han har begynt sjarmeringen sin av pomdamene. Han syns virkelig at løpetispene er superfine, og han reklamerer jevnlig for sine tjenester (derfor går han med bleie inne).

Det er ikke bare pomtisper Timon har sansen for. Han eeeeelsker min mellomste datter Maria. Hver gang Maria kommer inn i rommet så vet han ikke hvilken fot han skal stå på. Han ruller seg rundt og gnir seg inntil henne... Snodige lille mannen...

Timon skal være her ei uke eller to for å se om han får parret ei tispe. Så får vi bare se om det går... Time will show!

Søndag 17. april

2011-04-17T01:50:00.000-07:00

Nå vil jeg ikke påstå at hundene mine krever mye oppmerksomhet, men de gjør det av og til vanskelig å ha hobbyer... På bildet er det Hello Kitty som insisterer på å ligge oppå heklingen min mens jeg hekler. Litt tungvint...

Masse skrik og lite ull...

2011-04-16T11:54:00.000-07:00

Idag fikk vi besøk av Hello Kitty & Jenny som skal være her ei uke på påskeferie. Nå har to av tispene hjemme løpetid og jeg tipper at flere tisper følger etter i løp. Nå blir jo ingen av tispene høyløpske før jeg flytter til Ålesund, men Wiggo har lovet dyrt og hellig at han skal parre de tispene jeg vil ha parret (altså hente hjem hanner for å parre tispene). Så da blir det vel akkurat sånn at valpekullene fødes etter at jeg flytter hjem igjen i slutten av juni/begynnelsen av juli... På bildet er forresten Maud til venstre, Askedask i midten og Jenny til høyre... Maud har akkurat fått løpetid og Albert er veldig forelsket, men Ask bryr seg kun om Bea... Askedask, Albert og Jenny er vel nesten de eneste i full pels for tiden. Hundene røyter til den store gullmedaljen og det ser ut som vi må vente ei stund med utstillinger fremover. Det stemmer bra med "masse skrik og lite ull" her for tiden. Her kaster hundene vinterpelsen og det hyles og skrikes av kåte hanner og tisper som kjemper om rang.. I dag var vi en tur hos Camilla & Terje i Trondheim, og vi fikk sett litt på Emily & Honey som er etter Emma & Albert. Honey er veldig lik Kitty, altså mer Emma-lik, mens Emily er veldig lik pappa'n sin, både i utseende og adferd... Timon, broren til Kitty & Honey, skal visstnok på besøk til Janne på Verdaln i løpet av uka og Bodil sa hun skulle stikke innom oss en tur med Timon så jeg skulle få se på ham. Det er jo litt morsomt å se valpene man har solgt når de begynner å nærme seg voksen alder.

Takker og bukker..

2011-04-10T11:17:00.000-07:00

Min eldste datter kom over en blogg idag hvor hun så noe kjent. Nummer tre av kjøkkenbildene er nemlig hjemme hos meg... :)

http://hcecilie.blogg.no/1255554209_kjkken_inspirasjon.html